Saksliste
Sak 1. Revidert mandat gjennomgås og godkjennes
Rådsmedlemmene bes om å gjennomgå revidert mandatet på forhånd (mandatet er publisert på FER sin nettside), og komme med innspill eller kommentarer i møtet.
Sak 2. Forskningsetikk og juss – to adskilte ansvarsområder
Med bakgrunn i sak knyttet til et studentprosjekt ved Høgskolen i Østfold (HiØ) har Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) uttalt seg om institusjoners ansvar for forskningsetikk og personvern (1).
I den konkrete saken ga Norsk senter for forskningsdata (NSD) råd innen forskningsetikk til student og veileder. Dette er problematisk da NSD ikke er et rådgivende organ innen forskningsetikk. Ansvaret for forskningsetiske vurderinger ligger først og fremst hos forskningsmiljøene selv, og skal ikke overstyres av eksterne aktører eller institusjonens ledelse. NESH kan bistå med råd og veiledning, men det er institusjonene og forskerne selv som må ta ansvaret. NESH opplyser om at det hersket stor usikkerhet rundt hvordan institusjonen skulle håndtere denne saken/prosjektet.
Usikkerheten i denne saken, og ved liknende saker ved andre institusjoner, knytter NESH til formuleringene rundt forskningsetikk i avtalen om personverntjenester i forskning mellom institusjonene og NSD. Avtalen bygger på mønsteravtalen som ble laget av NSD og Universitets- og høgskolerådet (UHR) i forbindelse med ny personopplysningslov i 2018 (2). I denne avtalen legges det opp til at NSD også skal gi veiledning om forskningsetikk og tolkning av forskningsetiske spørsmål (punkt 5 c og 5.1. n). Dette er ikke innenfor NSDs mandat og disse uklarhetene i avtalen skaper usikkerhet for forskere og forskningsinstitusjoner. NESH konkluderer med at uklarhetene i avtalen må endres.
Mer overordnet handler saken om at det er institusjonens ansvar å ivareta både forskningsetikk og personvern. «Institusjonen må sikre at de forvalter forskningsetikkens veiledende og rådgivende funksjon forsvarlig, slik at fordelingen av ansvar og roller er tydelige». Dette innebærer bla at «Institusjonen skal legge til rette for å opprettholde og videreutvikle god forskningsetikk». Her spiller opplæring av både ansatte og studenter en viktig rolle: «Dette vil bidra til forskningsetisk refleksjon og gode diskusjoner i grunnmiljøene om forskningsetiske normer og dilemmaer».
Juridisk sett har institusjonen ansvar for å sikre at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer (jf. forskningsetikkloven). Ansvaret for opplæring og informasjon om forskningsetikk ligger hos ledelsen (§ 5), mens ansvaret for å ivareta selve forskningsetikken ligger hos hver enkelt forsker (§ 4). Institusjonene har også et juridisk ansvar for å ha et personvernombud som skal informere, gi råd og kontrollere at behandlingen av personopplysninger i forskningsprosjekter er i pakt med lovverket (jf. Personopplysningsloven, art. 37-39).
Hvordan kan vi belyse dette internt ved HiØ? Hva kan være aktuelle tiltak?
Sak 3. Handlingsplan for 2022
Det bes om forslag til tiltak og aktiviteter for rådets arbeid i 2022 i hh. til rådets mandat. Eksempler kan være opplæringstiltak for ulike målgrupper, fagdager etc.