Det utarbeides en tiltaks – og fremdriftsplan for fleksibel utdanning.
Godkjent av rektor og direktør 8. april 2014.
Revidert etter møte mellom styringsgruppen og gruppelederne 07.05.2014 og 10.06.2014.
Innledning:
I forbindelse med revidering av strategisk plan, la høgskolestyret til grunn et verdigrunnlag og en visjon for arbeidet der det i utkast til Strategisk plan blant annet understrekes at HiØ skal satse på utvikling av fleksibel læring.
I aktivitetsplan for 2014 har høgskolestyret vedtatt følgende tiltak:
«Det utarbeides en tiltaks- og fremdriftsplan for fleksibel utdanning, og det avsettes strategiske midler til å følge opp denne.»
Høgskolen ønsker å legge til rette for økt fleksibilitet i alle studietilbud. Målet er å gjøre alle HiØs studietilbud mer fleksible slik at studentene har større mulighet til å dra nytte av undervisningen, uavhengig av tid og sted.
HiØs satsing på fleksibel utdanning er institusjonelt forankret i strategisk plan og aktivitetsplan.
Satsing på fleksible lærings- og vurderingsformer skal være faglig begrunnet og ha hovedfokus på å styrke kvaliteten og studentens læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi.
Høgskolen i Østfold ønsker å skape et felles fagmiljø rundt utvikling av fleksible utdanningsmodeller. I den sammenheng er opplæring i pedagogisk anvendelse av aktuelle IT-verktøy i undervisning og utvikling av dokumentasjon og kunnskap om hvordan IKT kan bidra til å fremme læring.
For å utvikle fagmiljøene og styrke satsingen på fleksible utdanningstilbud er formidling av kunnskap om IKT og de muligheter og begrensinger som finnes, sentralt.
Relevante rapporter og prosjekter som bør sees i sammenheng med arbeidet for å utvikle en ny tiltaks – og fremdriftsplan for fleksibel utdanning:
Nasjonale rapporter og prosjekter:
- «Ulike forståelser av kvalitet i norsk fleksibel høgre utdanning – teknologi og læring på og utenfor campus.» Norgesuniversitetets (NUV)skriftserie nr. 1/2013).
- «Kvalitet i fleksibel høgre utdanning – nordiske perspektiver. Akademika Forlag 2013.
- «IKT og læring i høgre utdanning: Kvalitativ undersøkelse om hvordan IKT påvirker i høgre utdanning»; Tømte, C og Olsen, D. S. NIFU, Oslo 2013.
- NUVs undersøkelser av: «Digital tilstand i høgre utdanning.» 2013 og underveis- rapport fra 2014.
- Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT), to prosjekter under oppstart:
- «Digital skoleeksamen etter JUS-modellen»
- «Mooc på Canvas.
- Digital eksamen – prosjekt ved UiA
- E-campus gruppen – Uninett. Nasjonalt samarbeid om digital eksamen.
- Ekspertgruppen for digital vurdering av eksamen oppnevnt av UHR og Norgesuniversitetet(NUV)
- Horizon Report – 2014 Higher Education Edition - New Media Consortium (NMC)
Lokale rapporter og prosjekter:
- Kvalitetsutfordringer i fleksibel profesjonsutdanning, NOKUT 2012
- Konsept- Neste generasjons læring, HiØ-IT-drift, Pål Kristian Moe, 2012
- Kartlegging og begrepsavklaring av fleksible studier; HiØ-arbeidsrapport 2013,
Hanne Røising, Lena Tolfsen og Hanna Ihlebæk.
Mandat for arbeidsgruppe:
«Det utarbeides en tiltaks- og fremdriftsplan for fleksibel utdanning, og det avsettes strategiske midler til å følge opp denne.»
En systematisk satsing på fleksibel utdanning forutsetter kompetanse og samarbeid mellom flere fag- og ansvarsområder; undervisnings - og forskningspersonalet, utdanningsledeIsen, IT-drifts personale og studiestedsadministrasjonen. Arbeidsgruppens mandat er:
- Klarlegge og konkretisere hva lærerrollen innebærer når undervisningsmodellene er mer fleksible og når studentene kan befinne seg andre steder enn på campus.
- Dette konkretiseres i forhold til:
- hva innebærer det for undervisning og veiledningsfunksjonen?
- hva innebærer det for vurderingsformer (se også forslag til eget delprosjekt)?
- hva innebærer det for studentaktivitet?
- hva innebærer det for informasjon og kommunikasjon mellom høgskolen og studentene?
- hva innebærer det mht behov for opplæring og kompetanseheving av ansatte, undervisnings- og forskningspersonalet, administrativt og teknisk ansatte?
- Klarlegge hvilke funksjoner støtteapparatet har:
- IT-drift.
- lokal studiestedsadministrasjon.
- Kartlegge behov for utstyr og infrastruktur, samt tjenester og digitale verktøy.
- Vurdere behovet for, og foreslå eventuelle nødvendige organisatoriske endringer i institusjonen.
- Sette opp en overordnet tiltaksplan for fleksibel utdanning som omfatter:
- infrastruktur/teknisk utstyr.
- opplæring.
- prinsipper for organisering av fleksible studier
- klargjøring av ansvar og roller mellom de ulike personalgrupper ift fleksible utdanningsmodeller.
- Utarbeide rutiner for kvalitetskontroll av fleksible studier.
Sammensetting av arbeidsgruppen:
Prosjekt krever utstrakt samarbeid på tvers av kompetanseområder og enheter. I arbeidsgruppen bør det være representanter fra undervisnings- og forskningspersonalet, utdanningsledelse, PULS/E-læringsutvalget, Studie – og forskningsenheten, IT-drift og lokal studiestadsadministrasjon:
- Tre fra undervisnings- og forskningspersonelet med erfaring i bruk av fleksible studiemodeller, det vil si fra de tre avdelingene som ikke er representert i styringsgruppen; i dette tilfellet fra ØSS, IT og IR.
- En fra PULS eller E-læringsutvalget (undervisnings- og forskningsstilling).
- En fra IT-drift, utpekt av leder for IT-drift.
- En fra biblioteket, utpekt av bibliotekleder.
- En fra Senter for kompetanseutvikling – SKUT, utpekt av leder.
- En studentrepresentant, utpekt av studentparlamentet.
- En fra studie- og forskningsenheten utpekt av studie- og forskningsdirektør.
Styringsgruppe:
Arbeidsgruppen for å «Utarbeide en tiltaks- og fremdriftsplan for fleksibel utdanning» og arbeidsgruppene for de to arbeidsgruppene knyttet til læringsplattform og digitalisering av eksamen (se siden) rapporterer til styringsgruppen. Alle arbeidsgruppene skal levere en kort/punktvis statusrapport innen 1. september.
Styringsgruppen har det overordnede og koordinerende ansvar for arbeidsgruppene og vurderer behov for felles møter med representanter/ledere for arbeidsgruppene.
Sammensetning av styringsgruppen:
- En fra rektoratet
- To dekaner; dekan for Lærerutdanning og dekan for Helse- og sosialfag
- Leder for IT-drift
- Studie- og forskningsdirektør
- En hovedtillitsvalgt
- Ett eksternt medlem; Dosent Petter Mathisen fra Universitetet i Agder. Tilsatt som dosent II i PULS fra høstsemestret 2014.
Petter Mathisen kan ikke gå inn i styringsgruppen før han begynner i dosent II stilling høsten 2014. I denne perioden går leder for PULS-virksomheten Roar Pettersen inn.
Det er etablert to arbeidsgrupper som ble igangsatt samtidig med arbeidsgruppen for å «Utarbeide en tiltaks- og fremdriftsplan for fleksibel utdanning», gitt i aktivitetsplan for 2014. Arbeidsgruppene vurderer henholdsvis bruk av læringsplattform og digital eksamen.
Disse to arbeidsgruppene har direkte sammenheng med økt satsing på fleksibel utdanning, men anbefales satt i gang som egne prosjekter, der det primært bør være personer fra de lokale studiestadsadministrasjonene som deltar.
Kontakten mellom de tre arbeidsgruppene sikres og ivaretas gjennom en felles styringsgruppe.
1. Retningslinjer for bruk av læringsplattform (LMS):
HiØ har et stort behov for å gjøre noe med kvalitetssikring av den informasjon som gis studentene, og utarbeide noen interne kjøreregler for bruk av LMS/Fronter (HiØs valg av Learning Management System (LMS). Høgskolen har utfordringer knyttet til:
- at ansatte gir offisiell informasjon om studiene som er regulert i studieplaner, vurderingsordninger og regelverk til studentene gjennom ulike medier, f.eks mail, facebook, og hjemmesider og ikke gjennom den offisielle kommunikasjonskanalen FRONTER.
- at det gis informasjon som ikke er i samsvar med studieplaner, eksamensforskrifter og gjeldende studieregelverk.
- at enkeltpersoner gir informasjon på områder de ikke har tilstrekkelig sakskunnskap og/eller beslutningsmyndighet på, i stedet for å henvise til rett instans.
Sett i lys av systematisk satsing på fleksibel utdanning står vi overfor en større utfordring ift kvalitetssikring av den informasjon som gis studentene.
Mandat for arbeidsgruppe som skal utarbeide retningslinjer for bruk av den valgte læringsplattform (LMS)
- Utarbeide generelle retningslinjer for hva LMS skal benyttes til/minimumsbruk av LMS, (emnebeskrivelser, timeplan, romoversikt, beskjeder diskusjonsrom etc).
- Vurdere hensiktsmessigheten i dagens oppsett av LMS Fronterrom med tilhørende PlusPacks (eksempelvis ephorus, fraværsregistrering) og eventuelt justere rom-malen. Videre skal arbeidsgruppen identifisere nye og uløste behov i LMS’et.’
- Utarbeide kjøreregler for hvordan informasjon og kommunikasjon med studentene skal foregå i LMS’et og hvilken informasjon som skal gis. Klargjøring av ansvar og roller.
- Identifisere behov for opplæring og brukerstøtte og beskrive hvordan dette skal organiseres.
Sammensetting av arbeidsgruppe bruk av læringsplattform:
- En fagansatt fra hver fagavdeling med erfaring i bruk av LMS (5), utpekt av dekan.
- Leder av det studieadministrative teamet fra hvert studiested. (2)
- En fra IT-drift, fra hvert studies ted, fortrinnsvis fronteransvarlige (2), utpekt av leder for IT-drift og administrasjonssjefene.
- En fra studie- og forskningsenheten, utpekt av studie- og forskningsdirektør.
Dersom arbeidsgruppen etter første møte ser behov for justering og/eller klargjøring av mandat, sendes forespørsel om dette til styringsgruppen.
Arbeidsgruppen ledes fra studie- og forskningsenheten. Arbeidsgruppen rapporterer til den overordnede styringsgruppen.
Frist for innlevering av arbeidsrapport er 1. november. Det forutsettes at arbeidsgruppen leverer en kort og punktvis underveisrapport innen 1. september.
2. Digital eksamen
Det er et faglig anliggende å vurdere hvilke eksamensformer som egner seg i forhold til fagets/emnets undervisnings - og læringsformer og i forhold til hva som er beskrevet som læringsutbytte for faget/emnet.
I de tilfeller der digital innlevering er egnet, merker vi allerede nå stor etterspørsel fra dagens studenter etter digitalisering av eksamen, både når det gjelder skriftlige skoleeksamener og hjemmeeksamener med skriftlige innleveringer.
Det har vært gjennomført en rekke pilotprosjekter som bekrefter at dette også kan innebære en kvalitetssikring og effektivisering ift administrativ gjennomføring av eksamen, ref. UiOs prosjekt «Digital skoleeksamen etter JUS-modellen» og ulike prosjekter ved UiA – som har som mål å bli Norges fremste digitale universitet.
Eksamen består av 3 hovedprosesser; forberedelse, gjennomføring og etterarbeid.
Det bør være et mål at alle ledd i eksamensprosessen digitaliseres mest mulig, ikke bare studentenes gjennomføring.
En kan tenke seg at arbeidsgruppen først og fremst beskriver en generell prosess for å digitalisere hele eksamensprosessen slik at den blir papirløs, og at dette prøves ut i forhold til 5 pilotprosjekter, ett prosjekt knyttet til hver fagavdeling.
Digitalisering av eksamensprosessen bør prøves ut ift to typer av eksamen/innlevering
- Digital skoleeksamen.
- Elektronisk innlevering av hjemmeeksamen.
Mandat og tidsplan for arbeidsgruppen – digitalisering av eksamen:
Fase O:
- Kartlegge hvilke løsninger som finnes for gjennomføring av elektronisk eksamen ved noen relevante institusjoner i Norge/Norden.
Arbeidsgruppen presenterer dette for styringsgruppen før sommerferien og før videre arbeid igangsettes, (konferer henvisninger til nasjonale rapporter og prosjekter).
Fase 1:
- Identifisere muligheter og utfordringer knyttet til digital eksamen: planlegging, administrering og gjennomføring av digital eksamen og sensurarbeidet med tilbakemelding til studentene (herunder også klagebehandlingen).
- Vurdere og anbefale hvordan elektronisk eksamen skal gjennomføres ved HiØ?, ved hjelpe av stasjonere maskiner på PC-rom, egne eksamensmaskiner eller ved studentenes egne PC’er?
- Vurdere og anbefale hvordan den/de løsninger som velges, kan kvalitetssikres ift: tekniske utfordringer knyttet til passord, sikkerhetskopiering og nødvendige avgrensninger av studentenes tilganger.
- Adressere juridiske, organisatoriske og pedagogiske utfordringer og foreslå løsninger på disse.
- Konkretisere og beskrive rutiner, roller og ansvar for planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til digital eksamen, herunder behov for teknisk kontroll og support.
- Utvikle interne rutiner for kvalitetssikring av elektronisk eksamen.
- Utvikle rutiner for plagiatkontroll av elektroniske innleveringer.
- Vurdere behov for teknisk utstyr og lage en plan for innkjøp av teknisk utstyr.
Sammensetning av arbeidsgruppen og tidsplan for arbeidet:
- To undervisnings- og forskingsansatte, en fra hvert studiested. (Kan være to studieledere). Utpekt av dekanene på det enkelte studiested.
- Teamleder for eksamensteamet på hvert studiested.
- En fra IT-drift på hvert studiested, utpekt av leder for IT-drift.
- En fra studie- og forskningsenheten, utpekt av studie- og forskningsdirektør.
Dersom arbeidsgruppen etter første møte ser behov for justering og/eller klargjøring av mandat, sendes forespørsel om dette til styringsgruppen.
Dersom det er behov for innhenting av annen fagkompetanse for å besvare enkelte problemstillinger spilles dette inn til styringsgruppen.
Arbeidsgruppen ledes fra studie- og forskningsenheten. Arbeidsgruppen rapporterer til den overordnede styringsgruppen.
Frist for innlevering av arbeidsrapport er 1. desember. Det forutsettes at arbeidsgruppen leverer en kort og punktvis underveisrapport innen 1. september.
Andre relevante forhold:
Følgende to interne prosjekter/utredninger vil ha en direkte betydning for om/hvordan høgskolen klarer å realisere satsing på fleksible studier:
Immaterielle rettigheter:
Studie- og forskningsenheten har utarbeidet IPR-policyen og intern strategi for IPR. Dette er vedtatt av høgskolestyret, men må operasjonaliseres ned på nivå tre, som innebærer generelle avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ift rettigheter til det undervisningsmaterialet som digitaliseres og gjøres tilgjengelig på nett.
Arbeidsplaner:
Arbeidsplanene må adressere hvordan nødvendig fleksibilitet i arbeidstid for undervisnings- og forskningspersonalets skal håndteres og tidsfaktor bergenes.
Også arbeidsforhold knyttet til administrative/tekniske forhold som f.eks nødvendig IT-støtte utenom ordinær arbeidstid må klarlegges.
Disse forhold må håndteres av HR-enheten som har fag- og driftsansvar for personalpolitikken i dialog med høgskolens faglige ledere og tillitsvalgte.
Problemstillingene foreslås derfor tatt inn i arbeidsgruppen som nå utarbeider utkast til felles arbeidsplaner for undervisnings- og forskningspersonalet.
Halden 21.03. 2014
Beth Linde
Studie- og forskningsdirektør