Synshemming
- Det finnes ulike former og grader av synshemming, og det varierer hvilke synstekniske hjelpemidler studentene bruker. Det er derfor en fordel å snakke med studenten for å finne ut hva som kan være nyttig og hvordan du kan formidle informasjon til vedkommende på best mulig måte.
- Viktig informasjon bør legges på Canvas, sendes på e-post eller gis muntlig. Unngå skriftlige oppslag på informasjonstavler eller på døra til forelesningsrommet.
Før studiestart
- En del synshemmede er avhengige av å få pensumet sitt på lyd. Det er derfor svært viktig at pensumlista er klar i god tid før semesterstart (ca. 2 måneder) slik at Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek rekker å produsere lydbøkene innen oppstart.
- Kompendier må være av god kvalitet for å kunne produseres på lyd eller være egnet for å bli opplest med talesyntese. Når du finner innhold til kompendier er det viktig å alltid kopiere teksten i samme retning, å få med hele tekstlinjen i kopien og at trykken er tydelig.
- Studiemateriell i elektronisk format vil være til stor hjelp fordi studenten kan bruke ulike hjelpemidler som forstørrelse og opplesingsprogram. Det optimale formatet er .doc, RTF eller HTML, men en tekstbasert PDF kan brukes hvis layout og kvalitet er bra. Tekst i papirutgave kan skannes og ocr-behandles. De fleste multimaskiner er innstilt med ocr-behandling som standard når man skanner.
- Unngå studiemateriell i håndskrift.
Forelesningen
- En del studenter har behov for tekniske hjelpemidler for å lese. Det er da en stor fordel om man kan få materiell som brukes i forelesningen på forhånd.
- I Power Point bør det brukes skrifttyper uten seriffer, for eksempel Arial. Skriftstørrelsen bør være god, og det bør ikke være mange forstyrrende elementer som bilder og animasjoner. Hvis du bruker dette så skill tydelig bildene fra teksten, og suppler alltid bildene med forklarende tekst.
- Hvis du bruker tavle i undervisningen er det viktig med gode kontraster og at du skriver så ryddig som mulig. Si hva du skriver, og hva du peker på. God belysning er viktig, tavlelys vil være til god hjelp for mange.
- For en del synshemmede kan det være vanskelig å ta notater i forelesningene. Tilgang til forelesers manus eller Power Point-presentasjon er derfor nyttig. Hvis dette ikke er tilgjengelig eller ikke er tilstrekkelig kan studenten søke om å få notathjelp.
- En del studenter kan ha god hjelp av å få ta opp forelesningen på lyd i stedet for å notere. Studenter med dette behovet, har signert Avtale om opptak av forelesninger, seminarer og veiledninger. Denne avtalen regulerer både undervisers og studentens rettigheter og plikter.
- En del synshemmede vil bruke lengre tid på å lese og skrive enn andre studenter, det kan derfor være behov for ekstra tid på oppgaver/tester/prøver.
- Noen studenter har førerhund. Dette er et nødvendig hjelpemiddel for eieren og kan tas med på steder hvor dyr normalt ikke har adgang.
Hørselshemming
- Det er svært viktig at alle undervisere bruker mikrofon i undervisningen der det er lagt til rette for dette. I de fleste forelesningsrom finnes det teleslynger eller IR-anlegg. Dette er taleforsterkere som er koblet til mikrofonen, og som gjør det mulig for studenten å høre din stemme via høreapparatet. Sjekk at batteriene i mikrofonen virker før forelesningen.
- En del hørselshemmede har tegnspråktolk med seg til undervisning. Du kan undervise som du pleier, men det kan skje at tolken avbryter for å få gjentatt noe av budskapet. Tolkene har behov for å forberede seg noe i forkant av undervisning, og vil derfor etablere et samarbeid med deg som underviser før undervisningen.
- I en tegnspråktolket situasjon vil det ofte oppstå en tidsforskyvning. Derfor er det fint om du venter litt før du f.eks. stiller spørsmål til salen, og før du bytter slide.
- Det vil være en fordel om du gjentar eller oppsummerer spørsmål og innlegg som kommer fra salen.
- I samtale med en hørselshemmet student er det viktig å henvende seg til studenten og ikke tolken. Sørg for å få øyekontakt før du prater.
- Ved arbeid i grupper/øvinger/kollokvier er det en fordel om ikke gruppen er for stor.
Lese- og skrivevansker
Studenter med lese- og skrivevansker bruker lang tid på å lese og skrive. Dette gjør at mange planlegger studiehverdagen nøye for å rekke å komme igjennom pensum og obligatoriske aktiviteter før eksamen. Strukturert undervisning med organiserte forelesningsrekker og god oversikt over pensum vil gjøre situasjonen enklere for disse studentene.
Tips
- Ved bruk av Power Point er det viktig å la den ligge lenge nok til at studenter som leser sakte rekker å lese den. Det vil også være til stor hjelp om du gjentar de viktigste punktene som står der.
- En typisk utfordring for studenter med lese- og skrivevansker er å notere samtidig som man skal få med seg innholdet i undervisningen. Det er derfor en fordel om notater, sammendrag eller utfyllende Power Point fra undervisningen legges ut på i Canvas.
- En del studenter har lettere for å få med seg et budskap på lyd, fremfor i tekst. Det kan derfor være til god hjelp å få gjøre opptak av undervisningen. Studenter med dette behovet, har signert Avtale om opptak av forelesninger, seminarer og veiledninger. Denne avtalen regulerer både undervisers og studentens rettigheter og plikter.
- En del studenter med lesehemming benytter utstyr på biblioteket til å lage lydbøker av pensumbøkene. Dette tar noe tid, så pensumlistene bør være klare i god tid slik at studenten rekker å ha pensumet klart til semesterstart. Ved bruk av kompendier er det viktig at kvaliteten er god. Pass på at tekst kopieres i samme retning, at hele tekstlinjen blir kopiert og at trykken er god.
- For svært mange er fremmedspråk en ekstra utfordring. Det vil derfor være til stor hjelp om du kan tipse om norske oversettelser eller norske alternativ til utenlandsk pensum der dette finnes.
- Ved skriftlige arbeider har studentene mulighet til å legge ved en anonym dysleksiattest. Dette er en beskjed til sensor om at studenten har dokumentert lese- og skrivevansker, og at studentens ortografi ikke skal tillegges vekt ved sensurering.
- Mange studenter opplever at skrivevanskene hemmer dem på en slik måte at de ikke får vist kunnskapen sin. I noen tilfeller søker de derfor om en alternativ vurderingsform, for eksempel muntlig i stedet for skriftlig. I disse tilfellene vil fagmiljøet trekkes inn for å vurdere om det kan gis uten at studenten får en faglig fordel/ulempe.
ADHD
- Som et ledd i å skape mer struktur og orden vil studentene tjene på en detaljert semesterplan med oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammen med en pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese.
- Notatene til underviser bør legges ut på forhånd for å skape oversikt.
- Skriftlig informasjon er ofte enklere å fange opp enn muntlig. Bruk Canvas og gjenta informasjonen flere ganger.
- Ettersom studenter med ADHD har vansker med å holde oppmerksomheten over lang tid, så vil det være hensiktsmessig med en variert undervisning som gjerne legger opp til aktiv deltakelse hos studentene.
-
Gruppearbeid kan være utfordrende da det stiller krav til initiativ, struktur og selvstendighet.
For en del personer med ADHD er initiativ og startvansker særlig utfordrende, så det er fint om fagmiljøet kan vurdere tilpasninger i samråd med studenten hvis det blir nødvendig. Alternativer kan være å gi den aktuelle gruppen ekstra veiledningsstøtte i starten av et prosjekt, eller åpne for at studenten med ADHD kan jobbe alene. Da begrenses distraksjoner i arbeidet, og dette bedrer studentens konsentrasjon. For noen personer med ADHD vil imidlertid gruppearbeid være motiverende ettersom arbeidsformen oppmuntrer til samarbeid og initiativ.
Autismespektertilstander
Asperger syndrom/Autisme
- I samtale og undervisning er det viktig å forklare en sak av gangen på en poengtert, detaljert og konkret måte for å unngå misforståelser. Ironi og billedlige talemåter kan skape misforståelser, og bør derfor unngås.
- Visualisering og bruk av eksempler er positivt og bidrar til å gjøre en sak mer konkret og forståelig for denne studentgruppen.
- Notatene til underviser bør legges ut på forhånd for å imøtekomme behovet for oversikt og forutsigbarhet.
- Skriftlig informasjon og beskjeder er enklere å fange opp enn muntlige.
- Som et ledd i å skape mer struktur og orden vil studentene profittere på en detaljert semesterplan med oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammen med en pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese.
- Gruppearbeid er ofte utfordrende, fordi dette forutsetter gode sosiale og kommunikative evner. Siden dette er noe disse studentene strever aller mest med, er det viktig at fagmiljøet kan vurdere alternativer i samråd med studenten hvis det blir nødvendig.
Psykiske lidelser
- Det finnes mange ulike diagnoser. Den enkelte student er ekspert på sin psykiske lidelse og sine behov, så det vil lønne seg å åpne for dialog med studenten for å få best mulig kunnskap.
- Studenter med psykiske lidelser har ofte gode og dårlige perioder. I dårlige perioder kan det være til god hjelp for studenten å få innvilget en utsatt frist på oppgaver og øvinger.
- Mye tyder på at det er et økende antall studenter som har psykiske lidelser. Flere av disse har mye fravær grunnet behandling i psykisk helsevern. Det kan være en fordel for studenten om det blir gjort opptak av forelesninger som blir gjort tilgjengelig for studenten. Studenter med dette behovet, vil ha signert Avtale om opptak av forelesninger, seminarer og veiledninger. Denne avtalen regulerer både undervisers og studentens rettigheter og plikter.
- Skriftlig informasjon er ofte enklere å fange opp enn muntlig. Bruk Canvas
- En del studenter har utfordringer med angst, og det kan være knyttet opp mot prestasjoner og sosiale situasjoner. Under forelesninger og i gruppearbeid/øvinger kan det derfor hende at disse studentene spør om å få slippe å holde presentasjoner i plenum. En løsning kan være at studenten får presentere for et mindre antall studenter eller bare for deg som faglærer.
Bevegelseshemming
- Vær oppmerksom på om undervisningsrommet er tilgjengelig for studenten. Er rommet uegnet så ta kontakt med studentens studieveileder og undersøk muligheten for å bytte rom.
- Hvis studenten har vansker med å bruke nødvendig utstyr i undervisningen, for eksempel på lab, kan det være at NAV Hjelpemiddelsentral være en instans for å skaffe nødvendige hjelpemidler. Ta kontakt med studieveileder for studiet ditt om dette..
- Ved ekskursjoner må man være oppmerksom på om det er nødvendig med spesiell transport eller annen tilrettelegging. Snakk med studenten og avklar behovet på forhånd.
- Noen har en bevegelseshemming som gjør det vanskelig å ta notater i forelesningene. Det er da en fordel om notater, sammendrag eller utfyllende Power Point fra forelesningen legges ut på Mitt UiB.
- En del studenter går til jevnlig behandling eller er på lengre behandlingsopphold. Det kan da være behov for utsettelser på frister for innlevering av oppgaver.
- Av samme grunn som nevnt i punktet over, vil det også være til stor hjelp om forelesningen filmes slik at disse studentene har mulighet til å følge forelesningene selv om de ikke er til stede. Det kan være en fordel for studenten om det blir gjort opptak av forelesninger som blir gjort tilgjengelig for studenten. Studenter med dette behovet, vil ha signert Avtale om opptak av forelesninger, seminarer og veiledninger. Denne avtalen regulerer både undervisers og studentens rettigheter og plikter ved opptak i undervisning.
Studieveiledere
- Studieveiledere har mye kunnskap om de ulike studieprogrammene, og denne kunnskapen er etterspurt av studenter med funksjonsnedsettelse.
- Det er ofte aktuelt å få avklart om studiet kan tas over lengre tid, om det er mulig å få utvidet tid på oppgaver/øvinger, eller om det er mulig å legge til rette for et alternativt faglig opplegg.
- Gjennom samtale med studenten kan mange spørsmål besvares. Vis gjerne studenten nettsiden for studenter med funksjonsnedsettelse, slik at han også kan bli kjent med øvrige tilretteleggingsmuligheter.