English version of this page

Egenarkivere i vitenarkivet HiØ Brage

De nasjonale retningslinjene for åpen tilgang krever at alle vitenskapelige artikler som er resultat av forskning som er offentlig finansiert, skal gjøres åpent tilgjengelige, f.eks. via egenarkivering i et vitenarkiv. Ved HiØ heter vitenarkivet HiØ Brage

Hva er vitenarkivet HiØ Brage?

HiØ Brage er Høgskolen i Østfolds åpne vitenarkiv for vitenskapelige arbeider, masteroppgaver (karakter C eller bedre), oppdragsrapporter og annet relevant arbeid. Det er således et eksempel på såkalt grønn Open Access

Hvilke versjoner av vitenskapelige artikler kan egenarkiveres?

Det er to versjoner av vitenskapelige artikler som kan arkiveres:

  • "Post-print" er den aksepterte fagfellevurderte versjonen av manuskriptet. Dette er med andre ord den siste versjonen fra forfatterens hånd som sendes inn til forlaget for publisering. En post-print vil innholdsmessig være lik den publiserte versjonen, men uten forlagets formatering/layout.
  • "Publisert versjon" er den endelige versjonen av artikkelen, med forlagets formatering/layout og sidetall. Enkelte forlag tillater at forfattere egenarkiverer denne versjonen.

Hvordan går du fram for å egenarkivere?

For arbeider som er registrert eller ønskes registrert i CRIStin, kan egenarkivering gjøres etter følgende oppskrift:

  1. Logg på CRIStin og søk fram det aktuelle arbeidet. Om det ikke er registrert i CRIStin, må det først gjøres.
  2. Klikk på tallet foran posten for å få fram hele posten. Herfra kan du følge denne trinn-for-trinn-veiledningen (word).
  3. Nederst på skjermbildet finner du knappen «Lever fulltekstdokument», og du klikker på den.
  4. Når du leverer fulltekstdokument i CRIStin, vil du få informasjon fra SHERPA/RoMEO-databasen, som samler opplysninger om forlag og deres bestemmelser for arkivering. (NB! Ikke alle forlag er registrert i SHERPA/RoMEO.) Her får du vite om det aktuelle forlaget kun tillater egenarkivering av «postprint», altså siste manusversjon etter fagfellevurdering, eller om du kan laste opp forlagets utgitte versjon («utgivers PDF»). 
  5. Finn fram filen og last den opp i PDF-format.
  6. Høgskolebiblioteket mottar den opplastede fullteksten og
    • kontrollerer at utgiver tillater egenarkivering av den opplastede versjonen. I de tilfeller der publisert versjon tillates egenarkivert, blir den versjonen brukt.
    • kontrollerer om utgiver har sperrefrist (embargo) på tilgjengeliggjøring og iverksetter denne fristen i HiØ Brage.

Hvorfor skal du egenarkivere dine vitenskapelige artikler?

Ved å egenarkivere dine forskningsarbeider øker du muligheten for at din forskning blir lest og anvendt. Arkivteknologi sørger for at fulltekst og metadata blir «høstet» av søkemotorer, uavhengig av hvor arkivet befinner seg. Innholdet i åpne arkiver, som f.eks. HiØ Brage, er dermed tilgjengelig for alle som har internettilgang.

Ved å egenarkivere bidrar du til at din institusjons forskningsarbeider samles og lagres for fremtiden. Institusjonens samlede produksjon kan brukes i «markedsføring» overfor bevilgende instanser og potensielle studenter og ansatte. Institusjoner som har mye materiale tilgjengelig i sitt arkiv, viser vilje til å dele kunnskap og forskningsresultater med allmennheten.

Finansierende institusjoner, som EUs rammeprogram for forskning eller Norges forskningsråd (NFR), krever at forskningsresultater som blir til under deres programmer, gjøres tilgjengelig i online arkiv. Egenarkivering er altså påkrevd for forskere som mottar prosjektmidler fra NFR eller fra EUs programmer.

Publisert 9. mai 2018 11:21 - Sist endret 5. mars 2024 11:30