Grå litteratur defineres gjerne som "[I]nformation produced on all levels of government, academics, business and industry […], but which is not controlled by commercial publishing […]." (Bonato, 2018, s. 6).
Dermed kommer den med en del forlokkende fordeler: den kan den ofte motvirke publikasjonsskjevheter (Paez, 2017, s. 234), den inneholder ofte den mest oppdaterte informasjonen, og den er ofte gratis (Bonato, 2018, s. 39-44).
Noen eksempler kan være rapporter fra Folkehelseinstituttet eller Kunnskapssenter for utdanning, samt phd-avhandlinger. Denne typen litteratur lever ofte sitt liv utenfor de store, tradisjonelle databasene for vitenskapelig litteratur, og kan dermed være vanskelig å finne, men samtidig kan de inneholde svært relevant og solid kunnskap.
Kari Hølland, universitetsbibliotekar på Medisinsk og psykiatrisk bibliotek ved Universitetet i Stavanger, foreleste for 67 bibliotekarer fra universiteter og høgskoler spredt utover hele landet - til strålende tilbakemeldinger.
Webinaret kom i stand etter initiativ fra undertegnede, som også innledet og avsluttet webinaret. Han er for øvrig medlem av arbeidsgruppen i det uformelle nettverket BISON (Bibliotekarer Involvert I Systematiske Oversikter i Norge), som sto bak webinaret og som jobber for kunnskaps- og erfaringsdeling innen systematiske søk.
*(De Castro & Salinetti, 2016, sitert i Bonato, 2018, s. 33)
Litteraturliste
Bonato, S. (2018). Searching the grey literature: a handbook for searching reports, working papers, and other unpublished research. Rowman & Littlefield (lån her)
Paez, A., 2017. Gray literature: An important resource in systematic reviews. Journal of Evidence-Based Medicine, 10(3), 233–240. doi:10.1111/jebm.12266
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere