Hva skjer'a? - Side 23

I et tidligere blogg-innlegg ble det orientert om at Forskningsrådet er i gang med å gjennomføre en evaluering av hele det humanistiske fagområdet. Humanistisk forskning spiller en viktig rolle i samfunnslivet utenfor akademia på mange områder. Derfor vil Forskningsrådet prøve ut nye metoder for å dokumentere og vurdere samfunnsbidrag og nytteverdien fra den humanistiske forskningen ved hjelp av denne evalueringen.

For om mulig å øke interessen for utenlandsstipend er det gjort noen endringer i kriteriene. Bla. er det nå løpende søknadsfrist og søkeren kan bruke inntil halvparten av stipendet til ekstrautgifter i forbindelse med utenlandsoppholdet. Det er satt av midler til tre stipend à 250.000 kr.

I tråd med anbefaling fra FoU-utvalget er det nå etablert en pris for fremragende forskning ved HiØ.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har varslet en stortingsmelding om humaniora. Han ønsker blant annet å sette fokus på hvordan vi hever kvaliteten på forskningen og hvordan vi kan bruke humanistisk kunnskap til å løse store samfunnsutfordringer. Sist fredag (15.1) inviterte ministeren til kickoff-møte i Filmens hus i Oslo for å redegjøre for bakgrunnen for å sette i gang dette arbeidet. Han pekte på tre ting som han ønsker å fokusere på i denne stortingsmeldingen:

IR slutter ikke å imponere – de har fått bevilget 1,5 millioner over 3 år fra «Olav Thon Stiftelsen» til studentaktivt forskningsprosjekt i forbindelse med Hessdalen. HURRA!

John-Erik Andreassen på ØSS har nok en gang lyktes med å skaffe eksterne prosjektmidler til utdanningssamarbeidet med Russland. Nå er også Danmark med. Ca 50 tusen euro er budsjettrammen for HiØ denne gangen. Til sammen er det skaffet ca. 800 tusen kroner i løpet av ett år til dette forsknings- og utdanningssamarbeidet.

Selv om Oslofjordfondet (OFF) ikke får på plass nytt styre før i mars, er det grunn til å anta at det blir en ny runde med kvalifiseringsstøtte for forskningsinstitusjoner med frist medio april (trolig 15. april). Senest 6 uker før søknadfristen vil utlysningen foreligge på OFFs hjemmside. Når denne utlysningen foreligger vil det bli invitert til søknadsseminar i Halden og Fredrikstad, der en går gjennom utlysningen og søknadskriteriene.

I et tidligere blogginnlegg ble det orientert om at det skal etableres en forskningsadministrativ enhet ved HiØ. Som et ledd i denne prosessen er det nå utlyst stilling som forskningsdirektør. Forskningsdirektøren skal ha ansvar for FoU- administrasjon og bibliotek. Det er antydet at den nye enheten vil ha 3-4 årsverk. Den (veldig?) sentrale FoU-koordinatoren er forespeilet å inngå i denne staben.

«Det er på høy tid å opprette systemer som gjør at faglig ansatte får mulighet til å praktisere det loven pålegger dem.», står det i et debattinnlegg i Bergesn Tidende 11. januar, skrevet av Hilde Traavik, dosent i norsk, Høgskolen i Bergen, Anne Ørvig, førstelektor i drama, Høgskolen i Bergen, Benthe Kolberg Jansson, dosent i norsk, Høgskolen i Østfold. Det siktes her til det nasjonale tellekantsystemet som kun premierer publisering på nivå 1 og 2.

Det er ikke hverdagskost at ansatte på HiØ får sine meninger på trykk i Aftenposten. Kjempebra, Ann-Kristin Johansen!!! Bakteppet er Valdressaken, den tragiske historien om den 13 år gamle jenta som ble funnet avmagret og død på en hytte, etter å ha vært utsatt for mobbing på skolen i mange år. Som voldsforsker og doktorgradskandidat i psykologi har Ann-Kristin en verdifull kompetanse som gjør at det er all grunn til å lytte når hun uttaler seg om mobbing. Hun skriver at mobbing er et samfunnsproblem, ikke bare et skoleproblem, og at det er voksnes ansvar å skape trygge oppvekstmiljøer uten krenkelser og mobbing.

Boka har undertittelen «Læring møter filosofi» og er skrevet av Ninni Sandvik (red.), Nina Johannesen, Ann Sofi Larsen Mette Røe Nyhus og Bente Ulla, alle ansatt på LU.

Dette innlegget er delvis inspirert av et innlegg i Aftenposten 17.12 (Usynlige helter, av Nina Kristiansen).
Fagfellevurdering er en helt nødvendig del av vitenskapelig publisering. Dette skal gjøre at luker ut publisering av dårlig og uredelig forskning. Fagfellearbeidet er ikke akademisk tellende, men det brukes svært mye tid på slikt arbeid. Så hvorfor i all verden greier man å opprettholde en slik ordning? Som (veldig) gammel fagfelle vet jeg i alle fall svaret for mitt eget vedkommende, det opplevdes som en ære å bli spurt (i alle fall i starten), og det var ofte en helt unik mulighet til å få innsikt i det aller siste på eget forskningsområde.

Kunnskapsminister Isaksen fikk mandag 4.1 følgende spørsmål:

Denne saken er ikke helt ny, men jeg tenkte det kunne være OK å legge ut et utdrag av et brev fra KD 4.11: I medhold av universitets- og høyskoleloven § 7-2 fjerde ledd bestemmer departementet hvilke betegnelser institusjonene skal benytte på andre språk. Departementet har fått innspill om at dagens praksis hvor høyskoler kan bruke den engelske betegnelsen «university college», i internasjonal sammenheng kan skape uklarhet om institusjonenes formelle og faglige status.

Høgskolestyret godkjente 17. desember at det også i 2016 blir anledning til å søke om publiseringsstipend. Det er satt av midler til 10 stipend á 50 tusen kroner, hvorav 2 er forbeholdt kvinner. Utlysningen vi skje avdelingsvis og et på forhånd bestemt antall søknader kan sendes fra avdelingene til FoU-utvalget for behandling (trolig i april).

Les mer HER.

EU-søknadsprosesser er krevende! Mindre krevende er det å delta som partner på en søknad. Det siste forutsetter at man på en eller annen måte synligjør at man har noe å bidra med. En slik synliggjøring (internasjonalt) kan skje på mange måter. Noen eksempler er: publisere i de «rette» kanalene, delta og være aktiv på konferanser og møteplasser, være aktiv på nett og sosiale medier, etc.

NTNU har nylig takket ja til 10 millioner kroner i form av et gaveprofessorat fra våpengiganten Kongsberg Gruppen. Miljøpartiet De Grønne er sterkt kritiske til dette, fordi Kongsberg Gruppen leverer våpen blant andre til det totalitære regimet i Oman. Iflg. MDG er Oman kjent for en rekke menneskerettighetsbrudd: Tilfeller av grov tortur, strafferett som bygger på sharialov, diskriminerende lover som særlig går ut over kvinner, begrensede politiske rettigheter og mangel på organisasjons- og forsamlingsfrihet.

Det er for 2016 innvilget til sammen knapt 1 milliard kroner til forskerprosjekter, unge forskertalenter og mobilitetsstipend i FRIPRO:

Regjeringen har som ambisjon å få flere norske institusjoner til å søke om EU-midler. Forskningsrådet er Regjeringens forlengede arm i denne sammenhengen og har flere virkemidler som skal bidra til å styrke norsk deltakelse i H2020. «Det skal ikkje stå på pengar» er et uttrykk norske politikere trekker frem med ujevne mellomrom. Det passer også her. Det er altså mulig å få økonomisk støtte til å skrive søknader, tilleggsfinansiering til å delta i prosjekter, og støtte til å delta i fora som setter dagsorden for kommende tematiske utlysninger. Nedenfor  er oversikt over de største økonomiske støtteordningene i Forskningsrådet for styrket norsk deltakelse i Horisont 2020. Klikk på bildet for å få frem detaljer.