Hva skjer'a? - Side 16

HiØs sentrale FoU-utvalg er ansvarlig for å ajourholde høgskolens forskningsetiske retningslinjer og bidra til at de ansatte følger disse. Våre gjeldende forskningsetiske retninglinjer finner du HER. Disse ble sist oppdatert i 2009. Tidligere i år vedtok Stortinget ny forskningsetikklov. Institusjonenes ansvar blir mer omfattende som følge av den nye loven. Det betyr bl.a. at institusjonene må innta en aktiv rolle i regelmessig opplæring av ansatte. Noen av konsekvensene for HiØ er:

Den 1. september orienterte Forskningsrådet om ny utlysning av EØS-midler: Der fikk vi vite at det snart åpner seg nye muligheter for finansiering av forskningssamarbeid med en rekke europeiske land. Norge, sammen Island og Liechtenstein, spytter inn penger i en pott som skal gå til samarbeid med følgende land: Polen, Romania, Tsjekkia, Portugal, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Hellas, Bulgaria, Slovakia, Slovenia, Kroatia, Kypros og Malta. Siden Norge må være partner i de fleste prosjektene er det lettere, sett fra norsk side, å få finansiering av prosjekter.

Har du noen gang sett film på jobben? Hvis ikke, kan jeg anbefale å bruke en liten time på filmen On Being a Scientist. Det har jeg gjort og jeg syntes det var vel anvendt tid. Teksten nedenfor er inspirert av DETTE innlegget på etikkom.no sine nettsider.

Hvert år må HiØ og alle andre UH-institusjoner bestemme hvilke publikasjoner vi skal rapportere som nivå 1 eller 2 (NVI-rapporteringen). Det er biblioteksjef ved HiØ, Else Norheim, som har ansvaret for dette. I de tilfeller der biblioteksjef er i tvil og/eller det er uenighet med fagmiljøet, tas HiØs publiseringsutvalg med på råd.

HiØs sentrale FoU-utvalg er satt sammen slik: Prorektor, FoU-lederne fra avdelingene, forskningsdirektør, én fra Biblioteket, én fra Internasjonalt kontor, én stipendiat, én student og én rådgiver fra forskningsenheten. Utvalget skal være et koordinerende og rådgivende organ for faglig ledelse i saker som gjelder forskning og utvikling.

22. august ble de nye nasjonale retningslinjene for åpen tilgang til vitenskapelige artikler presentert på et seminar på Universitetet i Oslo. Statssekretær Bjørn Haugstad frontet dette – han har i flere år jobbet iherdig for å bli kvitt det han kaller dysfunksjonelle forretningsmodeller i forlagsbransjen. Litt humoristisk har Haugstad tidligere sammenlignet den internasjonale forlagsbransjen med våpensmugling, hva gjelder (pervers) fortjeneste. Regjeringens mål er at resultater fra forskning som er finansiert med offentlige midler, skal være åpent tilgjengelig for offentligheten innen 2024 (tilsvarende mål for EU er innen 2020). De nye nasjonale retningslinjene skal bidra til å sette fart på arbeidet med åpen tilgang i Norge.

I et blogg-innlegg 11.1 2016 skrev jeg om den på det tidspunktet planlagte utlysning av stillingen som forskningsdirektør: «Kanskje vil stillingen besettes av en relativt ung, dyktig og innovativ mann eller kvinne som kan inspirere oss andre til å yte vårt beste, slik at HiØ får Norges beste forskningsadministrasjon?»

Når man abonnerer på Retriever får man tips om når og hvor HiØ og/eller ansatte har vært omtalt i media, f.eks. dette: Åshild Egerdal er foreleser i HR ved HiØ og redaktør for HR-boka som tar for seg suksessfaktorer for god ledelse. Dette blogg-innlegget er et bearbeidet utdrag av en artikkel som sto i Ledernytt 20. august.

NIFUs årskonferanse ble holdt i ærverdige lokaler på Munch-museet i Oslo 9. juni. Tittelen på årets konferanse var: «Kan vi måle oss til kvalitet?» Kunnskapsminister Torbjørn Røed Isaksen stilte som vanlig opp på denne konferansen og besvarte det retoriske spørsmålet med: NEI! Isaksen har for øvrig som vane å komme med en eller flere morsomheter når han bidrar på slike konferanser – denne gangen med referanse til tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet, som beskrev de tre fasene en statsråd gjennomgår: 1) Når man blir spurt om å være statsråd: «Dette klarer jeg ikke!» 2) Når man har tiltrådt som statsråd: «Dette klarer jeg!» 3) Når man har vært statsråd en stund: «Dette er det ingen andre som klarer!»

7. og 8. juni var 25 entusiastiske og førstekompetente HiØ-forskere samlet på Refsnes gods. Felles for alle deltakerne var at de på egne og HiØs vegne ønsker å heve kompetansenivået til professor eller dosent. Samlingen på Refsnes var et av tiltakene HiØs sentrale FoU-utvalg har tatt initiativ til i 2017. Tromsøprofessoren Gunnar Hartvigsen har i mange år arrangert slike seminarer og var derfor et naturlig valg når vi skulle arrangere et dette ved HiØ. Eksempler på tema som tatt opp var:

Det er ikke hverdagskost at HiØ står som koordinator på en EU-søknad, men det gjør vi altså på en søknad til CULT-programmet. Temaet er: Improving mutual understanding among Europeans by working through troubled pasts

Forskningsrådet vil i høst lyse ut 70 millioner kroner til kapasitetsløft-prosjekter der forsknings- og utdanningsinstitusjoner kan søke støtte. Prosjektene skal styrke regionalt samarbeid mellom bedrifter og forsknings- og utdanningsmiljøer og gi det regionale næringslivet tilgang til relevant utdanning og forskning. Kapasitetsløft-prosjekter er en  av tre prosjekttyper i det nye programmet som heter Forskningsbasert innovasjon i regionene – FORREGION – som er en videreføring av VRI-programmet – Virkemiddel for regional innovasjon.

Letterstedtska föreningen har neppe mange hørt om, men Ellen Høy-Petersen har det, og hun tipser om at de har 1,6 mill. SEK som kan brukes til reisetilskudd, tilskudd til seminar, konferansar, bøker, tidsskrift mm.
Første søknadsfrist er 15. februar, neste er 15. september.

I forbindelse med utvikling av en EU-søknad er HiØ/IR en av få norske forskningsmiljøer som får tilbud om 10 timer gratis  konsulenthjelp til søknadsarbeidet. Forskningsrådet (NFR) har inngått et samarbeid med firmaet PNO om å tilby slik støtte til noen utvalgte søkere. Vår søknad er innenfor programmet FET: Future Emerging Technologies. Søknadsfristen er 27. september.

På nettstedet står det: forskning.no skal bringe nyheter om forskning, være engasjerende og nysgjerrighetsvekkende, fungere som en ressursbank for leserne, og bidra med ny innsikt og forståelse. Gjennomsnittlig antall besøk per dag er 33 000. I dag er det 80 forsknings- og utdanningsinstitusjoner som er med i samarbeidet.

India er et raskt voksende marked med store muligheter for norsk industri, inkludert mange av bedriftene som er en del av NCE Smart Energy Markets-miljøet i Halden.

Så lenge vi har en opprykksordning hvor alle ansatte i førstestilling som er kompetent til en toppstilling kan gis et personlig opprykk, så konkurrerer fagnsatte bare med seg selv om et eventuelt opprykk til toppstilling. Kompetansekravene er også godt kjent. Alt ligger derfor vel til rette for at alle ansatte i en førstestilling innen rimelig tid skal kunne oppfylle kompetansekravene og således kunne gis et personlig opprykk.

Forskerrekruttering og mobilitet (”Better Careers and More Mobility”) er utpekt som satsingsområde og virkemiddel for å realisere en kunnskapsbasert økonomi i Europa gjennom European Research Area (ERA). For å oppnå dette må det være attraktivt å jobbe som forsker. Forskeres arbeidsvilkår og karrieremuligheter står derfor høyt på den politiske agendaen. Charter & Code (C&C) er i denne sammenhengen et viktig virkemiddel for å imøtekomme utfordringer knyttet til forskerrekruttering og –mobilitet på nasjonalt og europeisk nivå.

NARMA er Norges viktigste nettverk for  forskningsadministratorer, økonomimedarbeidere, kommunikasjonsmedarbeidere og forskningsledere. NARMA er akronym for: Network for Administration and Research MAnagement.

Det er fortsatt ett utenlandsstipend på 250 tusen kroner tilgjengelig i 2017. For 2018 vil det trolig bli tilgjengelig 6 stipend. Endelig beslutning for stipend i 2018 blir avklart i forbindelse med budsjettprosessen til høsten.