Hva skjer'a? - Side 14

Høgskolen i Østfold har som mange vet etablert et publiseringsfond for å bidra til overgangen til mer «åpen publisering». Forskningsrådet (NFR) dekker 50% av kostnadene. Dette fondet skal dekke ALLE utgiftene til åpen publisering av tidsskriftartikler, gitt at noen betingelser er oppfylt. Oppfylles disse betingelsene er det bare å fylle ut et enkelt søknadsskjema for å få dekket publiseringskostnadene. Fra kriteriene kan nevnes at publiseringskanalen (tidsskrift, serie, forlag) må være godkjent på nivå 1 eller 2 i DBH’s register over publiseringskanaler, og den må være registret i DOAJ (Directory of Open Access Journals).

EU-parlamentets personvernforordning skal innføres i Norge 25. mai 2018. Det vil bl.a. føre til at den enkeltes rett til å kreve at hans eller hennes personopplysninger slettes blir styrket. Dette kalles «retten til å bli glemt».

Høgskolestyret vedtok 14.12 å bevilge penger til følgende FoU-relevante tiltak i 2018:

Det er også for 2018 satt av midler til utenlandsstipend. Det er 4 «ledige» stipend pr. i dag. Det er løpende søknadsfrist og det anbefales derfor at man fremmer søknad tidlig på året dersom man vet at et utenlandsopphold vil kunne realiseres i løpet av kalenderåret. Søknader behandles av forskningsenheten, i samråd med prorektor.

Det er tidligere lagt ut lister som viser de beste resultatene hva gjelder publiseringspoeng og H-indeks ved HiØ. Det har også vært etterspurt ei liste som viser de beste når det gjelder ANTALL nivåpublikasjoner. Lista nedenfor viser de forskerne ved HiØ som bidro på/med 3 eller flere nivå-publikasjoner i 2016 (tall for 2017 kommer i løpet av våren).

Midlene til søknadsstipend i 2017 ble revet bort i full fart. Dette var altså midler til å skrive søknader om eksterne forskningsmidler. Det vil bli slike midler i 2018 også, men det blir noen endringer: Det innføres to søknadsfrister og avdelingene må gå inn med en egenandel (1/3). Det gis kun støtte til søknader om FoU-prosjekter, og HiØs andel må være minst 250 tusen kr.

Det vil også i 2018 vil bli anledning til å søke om publiseringsstipend. Som tidligere vil det bli midler til 10 stipend á 50 tusen kroner. Utlysningen vil skje avdelingsvis, sannsynligvis i januar. Nytt denne gangen er at søknadene som avdelingene prioriterer skal behandles av forskningsenheten, i samråd med prorektor.

Annethvert år tar Forskningsrådet en gjennomgang av de norske forskningsinfrastrukturene. Nå er tiden inne for forskningsmiljøene til å komme med innspill til nye infrastrukturer innenfor NFRs prioriterte forskningsområder (se nedenfor). NFR ønsker begrunnede innspill på behov for ny eller oppgradert infrastruktur innenfor alle forskningsområdene. Se brev fra NFR HER.

Professor Jane Mattison Ekstam ved ØSS har vært på besøk på Universitetet i Teheran i 10 dager, der hun holdt gjesteforelesninger og seminarer for studenter og fagfeller. Dette reisebrevet gir et interessant bilde av Janes opphold:

ResearchGate har vært nødt til å begrense tilgangen til nesten 2 millioner vitenskapelige artikler etter trusler om rettsforfølgelse fra en koalisjon av utgivere (blodsugere?), inkludert Elsevier og American Chemical Society (ACS), iflg. Times Higher Education (9. november). Dette er resultatet etter flere måneder med konflikt mellom organisasjonene. Konsekvensen er at for å få gratis tilgang på artikler som tidligere var fritt tilgjengelige for nedlasting, må man nå forespørre forfatterne direkte (takk for tips, Tore Buarøy). Elsevier er for øvrig verdens største forlag for medisinsk og vitenskapelig litteratur.

SIU – Senter for internasjonalisering av utdanning – koordinerer midler til internasjonalt utdanningssamarbeid. Nedenfor er noen utlysninger og frister som lederen av Internasjonalt kontor, Ellen Høy-Petersen, har samlet:

JULIANNE CHEEK.

Høgskolestyret behandlet en sak om sidegjøremål på møtet 23. november. Bakgrunnen var trolig at riksrevisor PK Foss nå krever mer åpenhet omkring slike ting. Riksrevisjonen framhever Norges handelshøgskole (NHH) som et forbilde. HiØ har derfor brukt NHHs retningslinjer som utgangspunkt for forslaget som ble lagt fram for høgskolestyret.

Mosseregionen inviterte i forrige uke til konferansen «Smart by og smart samfunn». Micco Grönholm holdt et inspirerende innlegg om hvordan Helsingborg kommune har blitt «verdens beste kommune». Hemmeligheten er å tørre å gjøre/prøve/innføre ting med høy risiko for at det ikke går bra, og lære av de tingene som slo feil. Mantraet er at det er ved å gjøre feil det skapes endring og forbedring. For å lykkes med dette må det være en kultur der det er lov å gjøre feil. Albert Einstein: A person who never made a mistake never tried anything new. Hvordan er kulturen er i ditt jobbmiljø mhp. å gjøre feil?

Her kommer Øyvind Gjems Fjeldbus rapport fra den tolvte Munin-konferansen om Open Access-publisering som gikk av stabelen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet 22.–23. november:

Skiskytter Ole Einar Bjørndalen refererte følgende til Aftenposten 23.11, i forbindelse med Petter Northugs spark til landslagsledelsen: «Er du trønder, så er det uskrevne regler om at du kan kødde med hva som helst. Er du østlending som skal prøve på det samme, så fungerer det ikke. Trøndere og nordlendinger har lov til å gjøre hva som helst.» Det er fristende å tipse om denne videosnutten: som handler om: Hvordan bli ekte trønder og legge bak seg Oslokulturens ironiske stengsler og urbane hemninger (NB dette er ikke for sarte sjeler).

Prorektor og deler av forskningsenheten var samlet i Strømstad denne uka, med den hensikt å studere innspillene fra avdelingene til PhD-utredningen, og ut fra dette se om det var mulig å finne ut hvilket av de foreslåtte områdene som har det beste fundamentet for en PhD-satsing.

Er det mafiatilstander innenfor norsk kunst, slik maler og grafiker Dag Hol forfekter i et innlegg i Aftenposten søndag 19. november? Innlegget har sammenheng med at den trønderske kulturministeren, Linda Hofstad Helleland, ønsker å holde større avstand til kunst- og kuturlivet enn sin forgjenger, Thorild Widvey.

Det er ikke så ofte vi hører om håndtering av de mest evnerike barna i norsk skole. Det kan virke som det er mer fokus på «problembarna». Sist ute var Christian Tybring-Gjedde (Frp) med en quick-fix-løsning, der han foreslår å samle bråkmakerne i egne klasser og gi dem autoritære lærere. Forskning som viser at dette ikke er en god ide tilbakeviser han, og når forskere kaller ham kunnskapsløs, kaller han det de sier for sosionomgnål (Dagsnytt 18, 7.11 2017 på NRK P2 og NRK 2).

Ordet i tittelen kunne vært løsningsord i Rolf Hansens lørdagskryssord i Dagblad-Magasinet. Her er det imidlertid en betegnelse på Geir Torgersens doktorgradsarbeid som ble avsluttet i oktober (2017). Torgersen har trolig hatt en hektisk periode i høst, med doktordisputas og ny jobb som dekan på IR. Han er forøvrig den eneste dekanen som har disputert siden jeg begynte på HiØ i 2005.