Hva skjer'a? - Side 11

Røvertidsskrifter og forskningsjuks er svært relevante tema for tiden. Aftenposten har i flere artikler den siste uka tatt opp begge temaene. Sist ut var et innlegg onsdag denne uka av NFR-direktør John-Arne Røttingen, som advarer mot å gjøre åpen publisering til den store syndebukken. Les om det HER.

11.-15. juni arrangerte firmaet Europa Media et ukes langt kurs i hvordan man skriver gode søknader til EU, og hvordan man administrerer et EU-prosjekt – fra start til finish. Kurset var i Budapest, og undertegnede deltok fra HiØ.

I mai skrev jeg blogginnlegget «Ph.d. på HIØ – Hva skjer, a?«. Her kommer oppfølgeren med den kreative tittelen «Ph.d. på HIØ – Hva skjer a? II» med informasjon om ny kartleggingsrunde og seminar .

H-indeks viser forskeres publiseringsaktivitetet ved å måle en kombinasjon av antall artikler og antall siteringer. Som med impact-faktor og nivåinndeling er også H-indeks omdiskutert, særlig siden publisering på noen fagområder ikke fanges opp av denne indeksen. Slik jeg har forstått det er det spesielt noen områder innenfor humaniora som ikke kommer med. I tillegg kan en sammenligning på tvers av fagdisipliner også være problematisk fordi forsknings- og publiseringsprosessen kan være svært ulik. Naturvitenskapelig forskning krever f.eks. utfordrende laboratoriearbeid i tillegg til de andre elementene i en forskningsprosess. Videre indikerer ikke H-indeksen hvorvidt den aktuelle forsker har vært første- eller sisteforfatter, hvorvidt man er en av mange medforfattere, ei heller er den eksempelvis kontrollert for tid siden avlagt doktoravhandling. Ha derfor dette i bakhodet når du leser statistikken.

I et tidligere innlegg ble det orientert om at Forskningsenheten tar sikte på å tilby et kurs i skriving av FoU-søknader til høsten. Nå er opplegget klart. Kurset vil vare ca. 4 timer og tar for seg søknader til Forskningsrådet og Oslofjorfondet.

Professor Lucian Mihet (IR) er blant racerne på vitenskapelig publisering ved HiØ, og i Norge. Hans fagområde er «energisystemer». Nylig kom Lucian gjennom det første nåløyet med en EU-søknad til H2020. Det er all grunn til å være stolt av dette, siden søknaden hans var blant 20 av de 65 søknadene som gikk videre til andre og siste runde i søknadsprosessen. Partnerne er ikke noen «hvem som helst» heller:  DTU (Danmark), Fraunhofer (Tyskland), DERlab (Tyskland), ENEA (Italia), NxTech (Norge), og Værste i Fredrikstad.

Hvor lett eller vanskelig er det å få finansiert forskningsprosjekter?

Da er det klart for en ny søknadsrunde på midler til å skrive søknader om eksterne forskningsmidler. Det gis kun støtte til søknader om FoU-prosjekter, og HiØs andel må være minst 250 tusen kr.

Det avgjørende for om du må melde prosjektet ditt til NSD – Norsk senter for forskningsdata, er:

Formidling er en viktig del av forskerrollen, og sosiale forskernettverk gir en ny mulighet til å gjøre egen forskning kjent, lest og forhåpentligvis også sitert. Artikler som er publisert åpent (open access) og er deponert i høgskolens vitenarkiv Brage, kan uten problem legges ut direkte i et forskernettverk. Åpen tilgang gjør at artiklene blir mer lest og delt i forskermiljøene.

Gjennom den nye datatjenesten microdata.no kan forskere og studenter ved HiØ få direkte tilgang til forskningsdata. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk senter for forskningsdata (NSD) lanserte 23. mai en løsning hvor forskere selv kan sette sammen data fra Statistisk sentralbyrå og analysere dem, uten å betale og uten å måtte søke først.

That is (sometimes) the question. Forskningsrådet inviterte EU-rådgivere i forskningsadministrasjoner landet rundt til en samling 28. mai. Med bakgrunn i at Høgskolen i Østfold ønsker at forskningsmiljøene skal sende flere søknader om eksterne forskningsmidler, også til EU, deltok Solveig Vitanza og undertegnede på vegne av HiØ.

Innledningsvis kommer her noen ord til nye (og gamle) lesere om den myteomspunnete lokale RBO’en – Resultatbasert omfordeling. Dette er altså en metode/algoritme for å fordele penger til HiØs avdelinger basert på det som registreres i Cristin. Cristin-postene som gir økonomisk uttelling er enten nivåpublikasjoner (nivå 1 eller 2) eller det vi kan kalle formidlingspublikasjoner. Sistnevnte har ved HiØ vært kategorisert som F0, F1, F2, eller F3.

For andre år på rad har forskningsgruppen for psykososialt arbeid  arrangert temadag om forskningsetikk. Betimelig i forhold til pågående implementering av ny forskningsetikklov og HIØs økte bevissthet og engasjement rundt forskningsetikk og god vitenskapelig praksis.

Momsfritak på digitale tidsskrifter. Regjeringen varsler i revidert nasjonalbudsjett innføring av momsfritak på digitale tidsskrifter, se her. Det er på høy tid at digitale og trykte medier likestilles – og samtidig kanskje litt for sent.

I 2016 leverte HiØ 3 søknader til H2020. I 2017 var HiØ deltaker i 4 og koordinator for i 5 H2020/EU utlysninger. I tillegg var det i 2017 minst en søknad under arbeid, og som arbeides videre med i 2018. Professor Øystein Haugen fra IT fikk tilslag på en søknad i 2017. For 2018 er det planer om 11 søknader, 6 som koordinator. To søknader er allerede sendt inn til fristen. En professor har søkt og fått innvilget støtte til skriving av en søknad som har deadline i 2019. HiØ har opparbeidet viktig erfaring og kunnskap om søknadsskriving. Om ikke finansiering er oppnådd kan søknad forbedres og sendes inn til nye calls.

I regjeringens strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata er det nå nedfelt at FoU-utførende institusjon skal vurdere om prosjekter som mottar finansiering fra offentlige finansiører, skal utarbeide en datahåndteringsplan. Dette er i samsvar med Horizon 2020 og det fremtidige FP9 (Horizon Europe). En datahåndteringsplan skal bidra til at forskningsdata kan håndteres lovlig, strukturert og sikkert, samt at de kan lagres, gjenbrukes og forstås i framtiden.

Først litt GP om Open Access (OA): Åpen tilgjengeliggjøring/Open Access innebærer at forskere gjør sine publikasjoner gratis tilgjengelige på internett. EU-kommisjonen har som målsetting at alle resultatene fra EU-finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig innen 2020. I Norge har Regjeringen et noe mindre ambisiøst mål, som sier at resultatene fra statlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig innen 2024.

Høgskolestyret har vedtatt at det skal jobbes mot å etablere en ph.d.-utdanning i fagområdet «Det digitale samfunn».  Målet er at en søknad om akkreditering skal sendes til NOKUT i 2021. Dette er et ambisiøst mål som krever en dedikert satsing fra høgskolens forskere og ledelse.