Skal fremtidens samfunn ha nytte av våre studenter må forskning og utdanning gå hånd i hånd

Studiestart er en stor begivenhet som for mange unge mennesker markerer starten på et viktig nytt kapittel i livet. Nye nettverk og vennskap skal formes, erfaringer skal erverves, og kunnskap man skal bygge videre på og ha som fundament i det man gjør videre i livet skal tilegnes. Hva som ligger bake den enkeltes valg om hvilken kunnskap man skal satse på varierer og spenner fra lidenskapelig interesse til mulighetene for å få arbeid etter at studietiden er omme. For hva som motiverer våre valg kan man skrive et eget kapittel om, men det er ikke det jeg først og fremst vil tilnærme meg i dag. I dag vil jeg vie oppmerksomheten til det vi vet, og alt vi ikke har mulighet til å vite om det som ligger foran oss når oppholdet ved utdanningsinstitusjonen er over og arbeidslivet kaller.

Eller kan vi forutsi fremtiden?

Studietiden innebærer investering i tid og penger for den enkelte student. Samfunnet bidrar med studielån og tilbud om studieplasser uten krav om skolepenger, og til gjengjeld skal samfunnet få tilbake morgendagens drivere som må være i stand til å løse store og små utfordringer. Men hvilke utfordringer er det snakk om? Vil de være sammenfallende med de utfordringene vi står overfor i dag? Til en viss grad vil de det, fordi vi befinner oss i en kontinuerlig prosess for å håndtere utfordringer knyttet til miljø, klima, bærekraft, eldrebølgen, videreutvikling av omsorgstjenester, velferdsstaten, styrking av demokratiet og geopolitiske forhold. Men hva skal til for å stille med en velutstyrt hær klar og rustet til å kjempe for resultater, nyvinninger og løsninger? For å vite dette må vi skjele til hva som har vært, hva som ble gjort, og sette det i sammenheng med det vi gjør i dag og planlegger for i morgen. Det er et komplekst bilde av et landskap vi fort går oss vill i uten gode kart og pålitelige kompass – uten gode verktøy ender vi fort på feil spor. Verktøyene vi har heter kunnskap. Vitenskapelig metode. Grunnforskning. Anvendt forskning. Kunnskapsbasert utdanning. Problembasert læring. Og ikke minst: nytenkning og kreativitet! Fordi fremtiden også rommer usikkerhet og hittil ukjente problemstillinger, må vi åpne for at kritisk tenkning, nyskapende tenkning, etikk, estetikk og vitenskapelig metode går hånd i hånd og får blomstre, utvikles og dyrkes. For rustet med viten om det som har vært og hva som befinner seg i grenseland av det vi vet står vi klare til å la tenkning utenfor boksen anført av vår kreativitet, systematikk og logiske tenkning vise vei til fremtiden. Men skal vi makte å utruste våre studenter med riktig kart og kompass må våre utdanninger være tuftet på oppsummert kunnskap som vise veien videre, helt ut til ytterkanten av det vi kan se. Og det er derfor vi tilgodeser forskningen. Derfor utdanning og forskning må gå hånd i hånd: våre fagmiljøer må være sterke innen våre satsingsområder og utdanningsområdene må være knyttet til disse. Det er vi som må forutse retning og arbeidsliv, fremtidens utfordringer og yrker som enda ikke finnes, for vi vil utdanne mennesker som er i front av dette og klare til å gå inn i rollen som de som ble løsningen. Dette makter vi bare med oppsummering av eksisterende kunnskap og systematisk kartlegging og videreføring gjennom etablert metodikk. Eller, for å vise til det som definerer begrepet forskning: å undersøke noe med vitenskapelig metode for å frembringe ny kunnskap. Studentene vil se, når de begir seg ut på læringens dyp, at informasjonen og kunnskapen er overveldende, og her trenger de verktøy som vi skal gi gjennom undervisningen vår. Verktøy som lærer dem å sortere, kritisere, og bruke, slik at de selv står rustet, gjennom sin kreativitet og nytenkning, til å ta det som er og ved et trylleslag (eller hardt og iherdig arbeid som det også kalles) forvandle det til innsikt inn i fremtiden.  

Vi trenger det som er, og vi trenger å snu bunken med lærdom som ligger i våre utdanninger. Også trenger vi å ispe dem dynamikken som ligger i et virkelighetsbilde som er i endring og som aldri hviler – der det daglig slippes flersifrede antall artikler om et felt vi trodde vi kjente. Vi trenger hverandre, vi som driver med forskning og utdanning, og vi trenger å spille hverandre gode. Med gjensidig respekt, og i tett samspill med studentene, skal vi løfte blikket og vise vei, et lite stykke, før en velutstyrt gjeng med fremtidens problemknusere rustet med blant annet det vi maktet å gi skal vise oss veien videre og fylle fremtiden med innhold om det som ble vår skjebne og våre løsninger.