Forskerportrett: Vivian Nystrøm

Navn og stilling: Vivian Nystrøm, stipendiat

Fakultet for helse, velferd og organisasjon

Medlem i forskningsgruppen AKS - den akutt kritisk syke pasienten

Bosted: Trosvik, Fredrikstad

Alder : 47 år

Antall år ved HiØ:

Tittel på doktorgradsavhandling “Effect of the political initiatives to establish municipal acute wards in primary care”. Innlevering i løpet av våren 2022.

Beskriv kort din forskning/Hva jobber du med nå?  

Mitt doktorgradsarbeid handler om utvikling av desentraliserte helsetjenester. En økende andel eldre, samt flere med kroniske sykdommer medfører flere innleggelser på sykehus. Kapasiteten på sykehusene er allerede presset, og det er behov for å utvikle alternative og mer bærekraftige helsetjenester. Kommunale akutte døgnenheter (KAD) er implementert som et alternativ til sykehusinnleggelse for selekterte pasienter. KAD’ene i Østfold er lokalisert til hver av de fem helsehusene. For å evaluere implementering av KAD har vi i Østfold gjennomført tre studier i doktorgradsarbeidet. Første studie var intervju av 21 legevaktsleger som henviste til KAD. Andre studie var statistiske analyser av 17 038 pasienter henvist til KAD i perioden 2014-2020. Tredje studie var en randomisert kontrollert studie (RCT) med pasienter henvist til KAD fra legevakt som ble allokert enten til sykehus eller til KAD. Som ledd i min forskerutdanning har jeg hatt et opphold på School of Public Health ved University of Alberta i Canada. I samarbeid med forskere der gjennomfører vi nå på Høgskolen i Østfold en studie der vi sammenligner helsetjenester i Canada og i Norge.

Hva handlet din mest leste og/eller siterte publikasjon om?

Tittel: “What if something happens tonight? A qualitative study of primary care physicians’ perspectives on an alternative to hospital admittance”

Forfattere: Vivian Nystrøm, Hilde Lurås, Patrik Midlöv & Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen

Denne studien belyser legevaktslegers syn på å henvise pasienter til kommunale akutte døgnenheter som et alternativ til sykehusinnleggelse. Legene var skeptiske til en lavere medisinsk kompetanse gjennom døgnet og færre diagnostiske muligheter på KAD sammenlignet med sykehus. KAD’ene er bemannet med sykepleiere døgnet rundt og leger kun på dagtid. Legene fryktet at en forverring i pasienten tilstand ikke ville kunne bli oppdaget eller at den tentative diagnosen ikke ville bli revurdert når det ikke var lege tilstede. I tillegg var det uklart hvem som hadde det juridiske ansvaret for pasienten etter at pasienten var blitt innlagt KAD. Hva slags syn innleggende lege har på KAD har en avgjørende betydning for om de mener det er faglig forsvarlig å legge inn pasientene der som et alternativ til sykehusinnleggelse.

Lenke: https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12913-021-06444-x

Hva og hvem motiverte deg til å velge en forskerkarriere?

Først og fremst så var det Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, min hovedveileder, som var den aller største inspiratoren for at jeg valgte å søke på nettopp dette doktorgradsprosjektet. Ellers er det flere personer som egentlig har inspirert meg til å vurdere forskerkarriere. Idun Brekke som var min hovedveilederunder master utdanning ved Oslo Met sådde de første tankene hos meg. Hennes måte å formidle statistiske metoder var veldig inspirerende. I tillegg må det nevnes min gode kollega på intensivavdelingen Brita Fosser Olsen, hun oppfordret meg til å vurdere en forskerkarriere. Ellers ble avgjørelsen tatt i det inspirerende miljøet blant kollegaene på anestesi- intensiv -operasjons (AIO utdanning) her ved høgskolen.

Hvis du kunne forandre noe i forskningsverden, hva hadde det blitt? Hvorfor?

Generelt har jeg møtt en enestående delingskultur blant forskere. Mange dyktige forskere har tatt seg tid til digitale møter for å avklare metodiske utfordringer underveis i mitt doktorgradsarbeid. Jeg håper forskningsverden fungerer slik også når jeg etter hvert har disputert og starter opp med nye prosjekter.

Publisert 20. mai 2022 11:02 - Sist endret 20. mai 2022 11:19

Så fint å høre historien fra en flott forsker som får god oppfølging og leverer metodisk solid på utrolig viktige spørsmål. Med begrensede ressurser: hva kan vi si er «godt nok» innen akutt helsevern, og hvilke menneskelige og faglige faktorer påvirker legenes valg for pasienten? Vi ønsker oss jo trygge helsetjenester som er gode nok, men heller ikke mer ressurskrevende enn godt nok. Så hva er egentlig da egentlig godt nok? Gøy å lese, takk for ditt arbeid! Kristi 

kcbache@hiof.no - 21. mai 2022 08:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 

Om bloggen

Praktisk for forskere. 

Informasjon fra Forskningsenheten.