Forskerportrettet: Marcus Axelsson

Stillingskategori og navn: Førsteamanuensis i nordisk, Marcus Axelsson

Institutt: Institutt for språk, litteratur og kultur

Leder for forskningsgruppen: Tekst-i-kontekst

Bosted: Moss

Antall år ved HiØ: 5

Tittel på doktorgradsavhandling/gradsgivende institusjon/disputasår:

Kalla mig inte mamsell! En jämförelse av tre skandinaviska översättares behandling av kulturspecifika element i fransk- och engelskspråkig skönlitteratur. Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet (2016)

Beskriv kort din forskning/Hva jobber du med nå?

Akkurat nå har jeg flere artikkelprosjekter gående. Det meste jeg gjør av forskning er på en eller annen måte knyttet til oversettelse. For noen dager siden sendte jeg inn et kapittel der jeg undersøker de skandinaviske oversettelsene av Betty Friedans The Feminine Mystique. Jeg har også tre prosjekter gående som handler om bokomslag. Et prosjekt handler om utdrag fra anmeldelser, som ofte plasseres på bokomslag. Her skal jeg undersøke hvilke anmeldelser som blir vektlagt mest når oversatt litteratur blir utgitt. Er det kildekulturens anmeldelser eller målkulturens? I et annet bokomslagsprosjekt undersøker jeg hvordan anmeldelsene forandres når en forfatter, i dette tilfellet Jonas Hassen Khemiri, går fra å være debutant til å bli en anerkjent forfatter. Det tredje bokomslagsprosjektet er en spørreundersøkelse om oversatte bokomslag. Denne er det lov å svare på hvis man har lyst.

Hva handlet din mest leste og/eller siterte publikasjon om?

Jeg søkte på meg selv på Google scholar, som avslørte en mager historie hva gjelder siteringer. Avhandlingen er min mest leste og siterte publikasjon og det har nok å gjøre med at den er pensum i noen emner ved Tolk- och översättarinstitutet ved Stockholms universitet. I avhandlingen intervjuet jeg tre oversettere, en dansk, en norsk og en svensk om deres oversettelsesstrategier, og så undersøkte jeg også tekster de hadde oversatt fra fransk og engelsk. Jeg brukte en oversettelsesvitenskapelig teoriramme inspirert av Bourdieu.

Hva motiverte deg til å velge en forskerkarriere?

Jeg ble egentlig inspirert til det allerede når jeg begynte mine studier i fransk ved Karlstads universitet i 1998, da jeg hadde så flinke og inspirerende forelesere. Jeg la imidlertid disse planene på is til jeg hadde studert litt mer og fått meg noen år som lærer i arbeidslivet.

Hvis du kunne forandre noe i forskningsverden, hva hadde det blitt? Hvorfor?

I forskningsverden, ja, i Forskningsnorge, ikke like mye. Jeg sier ofte hvor stor forskjell det er mellom Norge og Sverige når det gjelder forskningstid og det at institusjonene legger til rette for forskning. Her bør Sverige – og forskningsverden – absolutt lære av Norge.

Hvilken kollega ved HiØ ville du helst ta en kaffe med? Hvilken kjendis og hvorfor?

Det er så mange flinke og hyggelige kollegaer ved HiØ å «fika» med. Nå som det nye SLIK-instituttet er oppe og går, syns jeg det er veldig hyggelig når man får mulighet til å fika med sine nye instituttkollegaer. Når det gjelder kjendis må det selvfølgelig bli en fra sportsverdenen, og da står Lindsey Vonn høyt i kurs.

Hvilken bok eller publikasjon har vært viktigst for deg i din akademiske karriere?

Johan Heilbrons (1999) artikkel «Towards a Sociology of Translation: Book Translations as a Cultural World-System», med sine oversettelsessosiologiske teorier om sentrum og periferi basert på ulike språks oversettelsesseksport, har vært en veldig viktig artikkel for meg. Jeg vender også ofte tilbake til Sara Van Meerbergens (2010) avhandling Nederländska bilderböcker blir svenska: En multimodal översättningsanalys.

Boktips innen skjønnlitteratur

For ikke lenge siden hørte jeg på Harper Lees Sett ut en vaktpost på lydbok. Den likte jeg, og kanskje skal jeg forske litt på den fra en eller annen vinkel. Jeg likte også veldig godt Liza Marklunds Perlefarmen – og, ja, den skal leses på norsk!