Søknadsprosessen i endring

Det var ingen lett start i stillingen for den nyansatte administrerende direktøren Mari Sundli Tveit (hun startet 1 mars etter forrige direktøren John-Arne Røttingen gikk til en annen stilling som global helseambassadør i Utenriksdepartementet). Allerede den 9. mars måtte hun lede en rundebordskonferanse og ta imot ofte ganske negative synspunkter i forbindelse med nåværende søknadsprosessen. La oss håpe at det var forventet, for til møtet stilte både en rekke forskere og representanter for flere av institusjonene i sektoren, også de som før har uttalt seg i media. Her er en liste over de som ble invitert: Kenneth Ruud (styremedlem i Forskningsrådet), Gaute Einevoll (professor ved NMBU), Mariel Støen (professor ved UiO), Petter Bae Brandtzæg (professor ved UiO), Friederike Hoffmann (forskningskoordinator ved UiB. Hun jobber også som en evaluatør i EU), Marianne Ryghaug (professor ved NTNU), Sofie Høgestøl (Akademiet for yngre forskere), Guro Lind (leder i Forskerforbundet), Ulf Sverdrup (direktør i NUPI), Klaus Mohn (rektor ved UiS), Anne Husebekk, (styreleder i UHR), Lars Holden (styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena), Tanja Storsul, (direktør ved Institutt for samfunnsforskning), Inge Røinass Gran (administrerende direktør i SINTEF Energi), Petter Aasen (rektor ved USN), Anne Borg (rektor ved NTNU).

Til tross for et litt bittert tema, ble konferansen holdt i en veldig hyggelig og vennlig atmosfære. Gjestene ble bedt om å komme med forslag til forandringer. Her er mine notater ang. de viktigste forslagene som ble presentert:

• NFR må opprette klare vurderingskriterier og sikre at alle evaluatørene forholder seg til dem.
• Hvordan sikrer NFR at ekspertene i panelet har kompetanse til å vurdere søknaden?
• Hva er utvalgskriterier for å kunne bli evaluatør?
• Per i dag er det dårlig sammenheng mellom tilbakemelding og karakter (bare positive meldinger, men karakter fortsatt 5) à karakterer mindre enn 7 må ha noe shortcomings.
• Kvalitetssikring av tilbakemelding
• internkontroller bør kvalitetssikre at tilbakemelding er god
• kanskje ekspertene bør ha et krav på antall ord som de må skrive i tilbakemeldingen
• ekspertene bør kunne lese hverandres evalueringer
• tilbakemelding må bli konkret og konsekvent slik forskere kan jobbe med det til neste år og prøve å sende bedre søknaden på nytt
• Rangeringskriterier må bli klare (for søknaden med det samme karakter).
• Det ser ut at ekspertene i panelet ikke leser utlysningstekster. Det bør være et krav.
• Alle de individuelle evalueringene fra ekspertene bør være tilgjengelige for forskere og ikke bare den ene fra panelet.
• La søkere bestemme hvilket panel som skal evaluere deres søknad (som i ERC modellen). Sette et panel på forhånd og la forskere velge ett av dem.
• Mange vil ha mulighet å kommentere og stille spørsmål til ekspertene (lage en mer dynamisk prosess).
• For unge forskere er det veldig nyttig med løpende frister. De trenger ikke å vente et år til neste runde (de har ofte ikke tid til å vente når de er ansatt to år som post doc).
• For unge forskere: de ønsker seg en slags mentorordning for å kunne lære mer om søknadsprosessen og søknadsskriving.
• Flere utlysninger for unge forskere som ikke har så høy terskel og mindre penger.  
• Fjerne karantene på 2 år etter PhD for å kunne søke midler.

I dette innlegget takker Mari Sundli Tveit for mange konstruktive forslag. Hun mener at «NFR er veldig positivt innstilt til å gjennomgå deres egne rutiner». Videre legger hun til at «alle forslag og innspill som nå er kommet opp, vil bli grundig vurdert som en del av det videre arbeidet» og at «større endringer kan forventes først i 2022. Men allerede i årets søknadsbehandling gjøres det noen tiltak». Vi får bare vente og se hva som kommer til å skje. Jeg fra min side kan forsikre om at vi i forskingsadministrasjonen skal overvåke saken og komme med informasjon med en gang det kommer noen forandringer i søknadsprosessen.