Forskerportrett: Therese forsker på folkehelse og ernæring

Bosted: Råde

Alder: 43

Antall år ved HiØ: 1,5

Tittel på doktorgradsavhandling/gradsgivende institusjon/disputasår: “A randomized controlled trial of physical exercise and dietary therapy versus cognitive behaviour therapy: treatment effects for women with bulimia nervosa or binge eating disorder”; Norges Idrettshøyskole, 2018; finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening.

Beskriv kort din forskning/Hva jobber du med nå?  

WHO har løftet fram spesielt fysisk aktivitet og ernæring/kosthold som noen av de mest sentrale grep vi trenger ha fokus på når det gjelder forebygging og behandling av ikke-smittsomme lidelser, optimal livskvalitet, og mental og kognitiv helse.

Jeg har en fagkompetanse som hviler på ernæringskunnskap og treningsfysiologi, og har foreløpig i min forskningsaktivitet hatt stor interesse for helse og prestasjonseffekter utfra denne fagkompetanse. Jeg har derfor utforsket effekter av ernæring og fysisk aktivitet; separat eller kombinert, og i et spenn som strekker seg fra effkter på/assosiasjoner knyttet til helse i en frisk populasjon, via forebygging og behandling av kliniske diagnoser, og til prestasjonsfremmende grep eller helseeffekter for idrettsutøvere. Til nå har mye av innsatsen og interessen vært knyttet til kvinnehelse, og i hovedsak unge kvinner.

Hvilket prosjekt skal du jobbe med i fremtiden?

Vi fikk nylig tilslag på vår søknad om forskningsprosjektmidler til et prosjekt som skal ta arbeidet fra min doktorgrad videre. I doktorgradsarbeidet studerte vi en ny behandlingsmetode for spiseforstyrrelsene bulimia nervosa og overspisingslidelse, og fant at denne nye metoden var til dels bedre enn, og generelt like bra som dagens prefererte behandlingsmetode. Fordelen med denne nye metoden, er at den har potensialet i seg til å motivere for tidligere behandlingssøkende atferd, og at den baserer seg på fagkompetanse som er mer tilgjengelig enn psykologer. Vår neste steg nå er derfor å vurdere implementeringen og effekten av denne nye metoden når den tas i bruk av eksisterende helsefremmende tilbud i kommunen; frisklivssentralen.

Nå er det også slik at jeg er litt vel fremoverlent og initiativrik når det gjelder andre spennende tema, så jeg har i grunn nok å henge fingrene i, utover å drifte omtalte prosjekt. På oversikten min står det nå listet 12 andre større eller mindre prosjekter som skal analyseres, driftes eller igangsettes. Fortløpende som prosjektene er kommet godt i gang og nærmer seg resultatpresentasjoner, så vil du finne mine forskningsinteresser presentert på min egne forskningsformidlings-nettsider: www.tfmathisen.no.

Hva handlet din mest leste og/eller siterte publikasjon om?

Den mest leste artikkelen er en jeg skrev sammen en kollega, for Norsk Tidsskrift for Ernæring i 2016, med over 1300 fulltekst-lesninger; https://www.ntfe.no/i/2016/3/c-1 

Den var nok en av de første med slikt faglig innhold i Norge, som gav både innsikt i og forståelse for en stadig økende popularitet av et trent kroppsideal, med en del helsemessige utfordringer, og som samtidig gav faglige og erfaringsbaserte råd for hvordan gjøre en god oppfølging av slike klienter.

Når det gjelder mest sitert publikasjon, er nok dette vår publikasjon om somatisk helse hos kvinner med bulimia nervosa og overspisingslidelse. Det kan nok skyldes at vi gjorde en grundigere kartlegging enn hva som har vært omtalt i litteraturen tidligere, og som påpekte behov for en grundigere somatisk screening med mer avansert/teknisk utsyr enn hva som er vanlig i klinisk praksis i dag: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/eat.22841

Hva motiverte deg til å velge en forskerkarriere?

Det å få jobbe med nyskapning av kunnskap og kunnskapsformidling har siden min mastergrad i 2006 være en stor motivasjon, og jeg deltok på en del konferanser med stor beundring for de som presenterte resultater fra sine arbeider. Etter lenge å ha sett mot forskningsfronten innen idrett og prestasjon, var det snarere innen idrettsmedisin muligheten åpnet seg. Jeg ble i 2013 inkludert i et svært profesjonelt og inkluderende fellesskap ved seksjon for idrettsmedisin ved Norges Idrettshøgskole, og her lærte jeg mye om både forskning og teambuilding. Etter at professor Jorunn Sundgot-Borgen viste meg tillit og inviterte meg til sin egen forskningsgruppe, har hun fremstått som en stor inspirator, motivator og forbilde. Makan til drivkraft, engasjement og teambuilder skal man lete lenge etter!

Hvis du kunne forandre noe i forskningsverden, hva hadde det blitt? Hvorfor?

Jeg ville prøvd endre den utnyttelse av profesjonell fagkompetanse som jeg ser internasjonalt, både i krav til ulike søknadsarbeide og dokumentasjon, men også spesielt til hvordan publiserings-systemet i dag fungerer. For sistnevnte tenker jeg spesielt på hvordan vi forskere må stille gratis opp for tidsskrifter for å kvalitetssikre publikasjoner via review, som mediehusenene siden tjener godt på. I noen tilfeller får reviewer svært kort tidsfrist på seg, hvilket kan være uheldig for den som gjør review. I andre tilfeller kan review-prosessen drøye ut så lang tid, at det går mye utover rask og effektiv videreformidling av forskningsfunn, og ikke minst utover de aktuelle forskere som karrieremessig må vente unødvendig lenge før deres arbeide er gjort kjent og tilgjengelig.

Men som jeg nevnte innledningsvis; jeg synes søknadsprosessene mot de store utlysninger er gjort nå så omfattende og avansert, at det stjeler for mye tid fra forskere og det de egentlig bør bruke tiden til: selve forskningen og formidlingen av denne. Når det i tillegg er svært vanskelig å nå opp i de store utlysninger, og det kan virke som det er litt tilfeldigheter som gjør om en er godt eller mindre godt evaluert i prosessen, er det svært utfordrende å sikre motivasjon og god flyt i forskningsarbeidet.

Hva er du mest stolt av i din karriere så langt?

Gjennomføringen, og resultatene fra, mitt PhD prosjekt. I et godt samarbeide med min forskergruppe, men også i svært stor grad ved personlig innsats, klarte vi gjennomføre et prosjekt som ikke bare ble omtalt som for stort for et PhD-løp, men også som faglig kontroversielt. Vi rekrutterte og screenet over 400 deltagere for egnethet, kartla fysisk og mental helse før og etter behandling for 170 kvalifiserte deltagere, utarbeidet en helt ny behandling for spiseforstyrrelser, lærte opp personale, holdt logistikk og kommunikasjon med deltagere, fagteam og terapeuter, booket lokaler for terapi og testing, lærte opp fagteam i laboratorie tester, kommuniserte med media, presenterte i kongresser, gjennomførte et 16 ukers behandlingsprogram, og gjentok hele helsekartleggingen 6mnd, 12mnd og 24 mnd etter avsluttet behandling. Det var deilig å krone et slikt utmattende løp med så gode resultater som vi fant – og som motbeviste den tvil vi hadde møtt.

Hva gjør du på fritiden?

Utover å være med familie, tilbringer jeg mye tid med hunden min Bobby på lange skogsturer i Råde, eller på toppturer i Hemsedal. Jeg er også glad i både løpeturer og styrketrening, men bruker nok litt vel mye tid på forskning også i fritiden.