BIBSYS-konferansen 2021: Trender og framtidige bibliotektjenester i et brukerperspektiv

Asbjørn Risan, seniorrådgiver hos UNIT, mener at Bibsyskonferansen 2020 var den siste happeningen i kongeriket før vi stengte ned i mars i fjor. I år ble konferansen, som arrangeres av UNIT og samler de ansatte i UH-bibliotekene, selvfølgelig gjennomført som heldigital konferanse, og innholdet bar preg av den digitale transformasjonen sektoren har vært gjennom det siste året.

Trender 2021

Trender og framtidige bibliotektjenester (Foto: Colourbox)

Bibliotekdirektør ved OsloMet, Lars Egeland, bruker begrepet digitalt omdømme når han skal beskrive viktigheten av bibliotekenes bidrag inn mot digitaliseringsskiftet. Hans medarbeider, Emma Vestli, holdt et innlegg om hvordan framtidens universitetsbibliotek kan være den utløsende brikken for UH-sektorens digitale transformasjon på Bibsyskonferansens første dag. Hun presenterte NUDGE/ALL-nettverket som har som mål å publisere gode, åpne og nasjonalt rettede læreverk og  utvikle distribuerte modeller, kunnskap og ferdigheter om hvordan det kan gjøres. En delegasjon fra HiØ-biblioteket rakk å delta på et første møte i nettverket i mars i fjor, og vi følger opp dette framover.

Neste taler, Christine Johnsen - tjenesteansvarlig for DLR-tjenesten i UNIT, fulgte opp med å presentere en ny nasjonal løsning for deling og gjenbruk av læringsressurser. Dette er en konsortieløsning fremdeles på begynnerstadiet, som HiØ-biblioteket følger utviklingen til. Vi har vurdert å ta det dette i bruk i samarbeid med Læringsstøttesenteret, men har satt avgjørelsen på vent til tjenestene har blitt bedre kvalitetssikret og utprøvd.

På programmet stod også informasjon om framdriften i opprettelsen av nytt nasjonalt vitenarkiv. Dette har vi ventet på lenge, men nå ser det ut til å kunne bli en realitet mot slutten av 2021. Da vil blant annet Brage og Cristin slås sammen, og vi får en helt annen funksjonalitet. Biblioteket vil komme med utfyllende informasjon når det nærmer seg implementering ved HiØ.

Konferansens andre dag startet med korte innspill fra bibliotekdirektørene ved UiO, HINN og OsloMet som hadde samme budskap: UH-biblioteket har befestet sin nye plass under pandemien ved å blant annet legge til rette for studentenes læring gjennom digitale skranker, digital undervisning og ved å sikre digitale tilganger til litteratur og informasjon gjennom ulike leverandører. Når prorektor for forskning ved UiT, Kenneth Ruud oppsummerte de viktigste trendene framover pekte han på bibliotekenes roller innen åpen vitenskap, datadrevet vitenskap og digitalisering. HiØ- bibliotekets egne bibliotekarer har bygget kompetanse innen disse feltene de siste årene, og i disse dager intervjuer vi for ansettelse av en universitetsbibliotekar/(senior)rådgiver som skal styrke arbeidet ytterligere.

Tarjei Vassbotn som har ledets Googles IoT-satsning fra Silicon Valley kom med betrakninger om hvordan bibliotekene i enda større utstrekning kan ta i bruk AI framover. ExLibris, leverandøren av Alma, Oria og Leganto - sistnevnte skal implementeres ved HiØ framover, dette vil vi komme tilbake til - fulgte opp med høydepunkter fra veikartet for utviklingen av disse systemene. Her skjer det en stadig utvikling, og biblioteket jobber systematisk med å utnytte mulighetene slik at studenter og ansatte kan få enda mer ut av dem som støtte i arbeidet sitt. Konferansen viser at HiØ-bibliotekets fokus og satsninger er på linje med resten av sektoren, og selv om vi er et lite bibliotek står vi ikke noe tilbake når det kommer til kompetanse og utvikling. Dersom du ønsker mer informasjon om noen av prosjektene som vi har vist til her, er det bare å ta kontakt med oss.

Av Torunn Skofsrud Boger
Publisert 11. mars 2021 16:04 - Sist endret 20. des. 2021 13:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 

Om bloggen

Praktisk for forskere. 

Informasjon fra Forskningsenheten.