Forskerportrett: Susanne jobber for at morgendagens teknologier passer inn i våre liv

Bosted: Strömstad (Sverige) 

Antall år ved HiØ: 9 

Tittel på doktorgradsavhandling/gradsgivende institusjon/disputasår: 

Designing Mobile Interactions - Exploring Situated Use and Active Participation in Mobile Interaction Design 

Kort om din forskning/Hva jobber du med nå? 

Som interaksjonsdesigner sørger vi for at morgendagens teknologier er både enkle og trygge å bruke, og at den passer inn i våre liv. Spesielt nå når grensene mellom den digitale verden og den fysiske verden forsvinner, er det ekstra viktig å være klar over menneskelige verdier når vi lager nye teknologiene. Som forsker innen interaksjonsdesign ser jeg på hvordan vi kommer fram til nye løsninger. For å utvikle nye grensesnitt, må vi også utvikle designmetoder for å utvikle disse grensesnittene, det går hånd i hånd. Jeg er spesielt interessert i deltakende designmetoder, der sluttbrukeren deltar aktivt i designprosessen, noe som er veldig relevant for bland annet velferdsteknologi. I tillegg forsker jeg mye på situated designmetoder, der vi introduserer ideene våre i realistiske scenarier tidlig i designprosessen, nødvendig for teknologier som er integrert i den fysiske verdenen. 

Hva handlet din siste publikasjon om? 

Stigberg S.K. (2020) Human Computer Interfaces Reconsidered: A Conceptual Model for Understanding User Interfaces. In: Kurosu M. (eds) Human-Computer Interaction. Design and User Experience. HCII 2020. Lecture Notes in Computer Science, vol 12181. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-49059-1_12 

Min siste publikasjon analyserer vår forståelse av brukergrensesnitt og foreslår en ny og forhåpentligvis bedre teori for å beskrive disse. Det krever litt ekstra å påpeke hull i eksisterende teori, og jeg er stolt over at den er publisert og at jeg har fått mye støtte fra mange forskere siden dess. 

Hva motiverte deg til å velge en forskerkarriere? 

Jeg har alltid vært drevet av nysgjerrighet i det ukjente og å utfordre meg selv til å ta på meg ting jeg ikke kan. Jeg flyttet fra hjemlandet mitt, lærte å gå på ski som voksen, valgte bort den sikre jobben som IT-konsulent og begynte på doktorgraden. Jeg ser frem til utfordringene jeg vil møte i fremtiden.

Hvis du kunne forandre noe i forskningsverden, hva hadde det blitt? Hvorfor?  

Jeg vil at flere kvinner tør å ta steget inn i både datavitenskap og forskningsverdenen. Som Ruth så, "kvinner hører hjemme alle steder der avgjørelser blir tatt." 

Hvilke mål har du for din forskerkarriere?   

Jeg vil fortsette å være oppriktig interessert i tingene jeg undersøker, så blir det gøy og jeg vil aldri slutte å lære nye ting. 

Har du noen råd til unge studenter på HIØ som ønsker å starte på en forskerkarriere?  

Det viktigste er å bygge et nettverk av kolleger som kan støtte deg underveis. Å skrive doktorgrad er et utrolig utfordrende prosjekt, og da trenger du all hjelp du kan få. 

Er det noen saker du er spesielt opptatt av ved HiØ utenom det rent forskerfaglige?  

IT avdelningen ved HiØ er den beste arbeidsplassen jeg har jobbet på. Avdelingen er preget av et engasjement i å drive feltet vårt fremover. I tillegg har jeg fantastiske kolleger å jobbe med. 

Hva gjør du på fritiden?  

Jeg liker å være i naturen. Det kan være alt fra en løptur, vandra, padla eller gå ski. Så lenge jeg kan være ute, er jeg lykkelig. 

Hvilken bok eller publikasjon har vært viktigst for deg i din akademiske karriere?  

Jeg må si at det er Paul Dourish’s bok "Where the Action is: The Foundations of Embodied Interaction". Det er ikke lett å lese, og jeg tror jeg har vært gjennom boka flere ganger. Men det hjalp meg å begynne å reflektere over hva interaksjon egentlig er.