Kjønnsperspektiver i forskning

Det er et spørsmål det kan være vel verdt at du stiller deg. Hvis du f.eks. skal søke midler fra Forskningsrådet (det er stadig nye muligheter), kan det være en god idé å tenke gjennom om ditt prosjekt kan styrkes ved å integrere kjønnsperspektiver i forskningsinnholdet, f.eks. i utformingen av forskningsspørsmål, valg av metode, involvering av interessenter ('stakeholders') og/eller definering av målgrupper. Her er noen potensielle fordeler: 

• Det kan gi en merverdi i form av prosjektets fortreffelighet ("excellence") og samfunnsrelevans.
• Kjønnsperspektiver kan bidra til å gjøre prosjektet unikt.
• Det kan være mulig å identifisere nye markeder og nye målgrupper (bedre og mer treffsikker impact).

Og de som til slutt skal evaluere søknaden din til NFR, vil faktisk vurdere hvorvidt ditt prosjekt tar hensyn til kjønnsdimensjonen i forskningen i tilstrekkelig grad! 

Da er det jo beleilig at Forskningsrådet har utarbeidet sin egen policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning som beskriver deres mål og ambisjoner på dette feltet, og som du kan forholde deg til i søknadsarbeidet. Der står det bl.a. at NFRs ambisjon er at kjønn skal integreres som perspektiv i all forskning som de finansierer, der det er relevant. 

Hvis du er interessert i å vite litt mer om forholdet mellom kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskningen, anbefaler jeg videoen fra EU som du finner nederst i dette innlegget. EU er også opptatt av kjønn og mangfold i forskningen de finansierer, og budskapet i denne videoen er absolutt relevant også i en norsk kontekst. 

De som er motivert til å finne ut mer om kjønnssensitiv forskning, kan gjerne se i EUs Toolkit for Gender in EU-funded research (pdf) og kanskje besøke nettstedet Gendered Innovations.