Forskerportrett: Ann-Chatrin forsker for å forbedre tilbudet til pasientene

Bosted: Kråkerøy

Alder: 45

Antall år ved HiØ: Ansatt siden 2017, vikarierte ett år fra 2012-13

Tittel på doktorgradsavhandling/gradsgivende institusjon/disputasår:

Experiences with decentralized acute healthcare services from different stakeholders’ perspectives. A mixed methods study / Universitetet i Olso/ 2017

Beskriv kort din forskning/Hva jobber du med nå?  

Mitt formål med all forskning er at denne skal bidra til å forbedre tilbudet til pasientene. Forskningen kan deles inn i tre hovedområder; «utvikling av utdanningskvalitet og kompetanse», «helsetjenestekvalitet og pasientsikkerhet» og «den akutt, kritisk syke pasienten». Jeg mener det er viktig med forskning som del av kunnskapsbasert praksis, at de tjenestene som ytes baseres på forskning sammen med erfaringsbasert kunnskap og pasienters og pårørendes erfaringer. Forskning er viktig for å fylle kunnskapshull, for å avdekke forbedringsområder og som en støtte i kvalitetsforbedringstiltak.  Av problemstillinger jobber jeg blant annet med prosjekter som fokuserer på å kartlegge og forbedre utdanningene for sykepleier/vernepleier- og spesialsykepleierstudenter, eller som fokuserer på opplæring av helsepersonell, prosjekter som sammenligner kvalitet på spesialisthelsetjenester og kommunehelsetjenester, eller som sammenligner resultater etter ulike behandlingstilnærminger, og prosjekter som fokuserer på pasienters eller helsepersonells erfaringer med ulike tjenester. Forskningen resulterer i vitenskapelige publikasjoner- på engelsk- men jeg er også veldig opptatt av å presentere forskningsresultatene i form av norske fagartikler, som del av kronikker, eller som innslag i leserinnlegg.

Hva handlet din mest leste og/eller siterte publikasjon om?

Mine mest leste publikasjoner er fagartikler og kronikker, og flere av fagartiklene har lagt på Sykepleien.no fem mest leste-liste flere ganger. Disse har handlet om anestesi- eller intensivsykepleierelevante temaer. Jeg opplever at det fremdeles er slik at kollegaer og studenter foretrekker å lese på norsk. Den vitenskapelige publikasjonen som står som mest sitert er en artikkel fra doktorgradsarbeidet som handlet om pasienterfaringer med desentraliserte akutte helsetjenester. Link: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5036023/

Hva motiverte deg til å velge en forskerkarriere?

Jeg har vel i grunn aldri valgt dette bevisst, og jeg savner det kliniske arbeidet. Jeg har gjennom hele min karriere som sykepleier og anestesisykepleier vært nysgjerrig, opptatt av å finne ut hvorfor praksis er som den er, hvilke konsekvenser tiltak kan ha for pasientene osv. Jeg har vært heldig å møte på mange som har hatt tro på meg, og som har oppfordret meg til fortsatt å være nysgjerrig, for eksempel læreren min Egil Bekkhus på videreutdanning i anestesisykepleie. Kollega Ellen Lunde i anestesiavdelingen foreslo at jeg skulle søke på redaktørstilling i et tidsskrift for anestesi- og intensivsykepleiere i 2011, en rolle jeg fremdeles har. I så måte ha anestesisykepleiermiljøet hatt stor betydning for de mulighetene jeg har fått de siste årene. Det å ha mennesker rundt meg som har vært positive til alle mine «påfunn» har vært en viktig faktor, både på jobb og privat. Min farmor som nå er 101 år gammel spurte meg når jeg begynte på doktorgraden: …og hva skal du gjøre når du er ferdig med det da? Og det er vel mitt fremste kjennetegn: jeg er aldri «ferdig», det er alltid mer å utforske, mer å lære. Jeg pleier å si at min hovedmotivasjonsfaktor for å ta en doktorgrad var for å ha «en stemme som blir hørt». Så når min hovedveileder Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ringte meg i mars 2014, og spurte om jeg ville ha stilling som stipendiat, sa jeg ja på dagen. Helsetjenesten har gjennomgått en rivende utvikling siden jeg var ferdigutdannet sykepleier i 1996. Mye til det verre: før hadde vi tid til å sitte og snakke med pasientene, det var aldri korridorpasienter. Kravene til effektivitet øker hele tiden. Jeg mener effektivitet aldri bør gå foran kvalitet. Mange av studiene jeg har gjort konkluderer med dette: tid og ressurser er viktig både for pasientene, pårørende og helsepersonell. Jeg mener fokus på kvalitet i neste rekke vil føre til effektivitet- og dette forsøker jeg å vise hele tiden.

Hvis du kunne forandre noe i forskningsverden, hva hadde det blitt? Hvorfor?

Jeg ville helst hatt bort tellekantene, selv om jeg skjønner at de kan være nødvendige mht videre forskerkarriere. Jeg observerer jo at det er lettere for store forskningsmiljøer å få midler til sine prosjekter. De som er med i store forskningsnettverk får også lettere flere publikasjoner, idet de er med på andres prosjekter. I et mindre miljø vil ofte den samme måtte planlegge og gjennomføre studien, analysere og skrive artikkelen- ofte uten midler. Motivasjonen til å drive med forskning bør likevel ikke være antall publikasjoner. Jeg opplever en trend i akademia at «alle» skal drive med forskning- noe jeg mener ikke alle burde. Forskning bør være for de som har interesse og motivasjon for å drive med det. For min del, som ansatt ved utdanninger i sykepleieryrket mener jeg at de som har sitt funksjonsområde med undervisning og veiledning skal ha minst like stor anerkjennelse som de som får publisert eller som mottar forskningsmidler. Med tellekanter kan man risikere at det kommer spisse albuer, noe jeg avskyr. Videre er de fleste av sykepleiervidereutdanningene hevet til masternivå, og dermed introduseres flere til forskning. Her tenker jeg det er viktig at forskere får med masterstudenter i sine prosjekter, eller tenker prosjekter som både master- og PhD- relevante parallelt.

Hva er du mest stolt av i din karriere så langt?

at jeg er anestesisykepleier

Har du noen råd til unge studenter på HIØ som ønsker å starte på en forskerkarriere?

Skriv-skriv-skriv. Skriving er en treningssak. Forskning innebærer å skrive prosjektplaner, søknader, artikler. Jo mer du skriver, jo lettere går det fremover.

Forskning er ingen 8-16 jobb. Det er en stor fordel, om ikke helt nødvendig, med stort engasjement og motivasjon. I tillegg skal man tåle motstand og kritikk, som kommer med manglende flyt i datasamling, avslag fra tidsskrift osv. Reflekter over hva du brenner for, hva du synes er viktig. Alle begynner et sted, og jeg begynte selv i det små, med å skrive en artikkel basert på oppgaven fra videreutdanningen. Det første utkastet til engelsk artikkel var helt elendig- mer rød skrift enn svart etter tilbakemelding fra veiledere. Slik har det vært for alle!

Er det noen saker du er spesielt opptatt av ved HiØ utenom det rent forskerfaglige?

Jeg er med på arbeidet om å søke om akkreditering av videreutdanningene i anestesi-, intensiv-, operasjon (AIO)- og allmennsykepleie på masternivå. Høgskolen har drevet utdanning av AIO-sykepleiere i over 25 år, og etterspørselen er stor. Jeg deltar også i en av programgruppene (tidl. DigiHealth) i arbeidet med PhD-satsningen til høgskolen.

Hvem ville du helst ta en kaffe med (kollega, bekjente, kjendiser etc.)?

Bent Høie

Hva gjør du på fritiden?

Fritid er vel egentlig ganske ukjent. Jeg starter alltid dagen med en joggetur, deretter jobber jeg veldig mange timer i løpet av en dag. I tillegg har jeg fem barn i alderen 9-22, og nylig har vi fått en valp.