Forskerportrett: Anje forsker på hvordan vi fremstiller naturen i miljødebatter

Tittel på doktorgradsavhandling/gradsgivende institusjon/disputasår  

Étude sémantique du pronom ON dans une perspective textuelle et contextuelle, Universitetet i Bergen, 2008 

Kort om din forskning/Hva jobber du med nå? 

For tiden jobber jeg med et prosjekt hvor vi undersøker argumentasjonen i miljødebatten i Norge og Frankrike. Vi prøver å finne ut hvordan og hvorfor aktørene henviser til naturen i disse debattene – enten det er som en ressurs for landbruk og industri, «Moder Jord», eller som estetisk objekt eller sted for hvile og rekreasjon. Vi er nysgjerrige på hvordan naturen fremstilles, og hvilke argumenter som slår gjennom i de to landene i diskusjoner rundt for eksempel klima, gruvedrift og rovdyr. Dette gjør vi ved å undersøke språkbruk i aviser, stortingsdebatter og tidsskrifter både kvantitativt og kvalitativt. 

Hva handlet din mest leste og/eller siterte publikasjon om?  

Fløttum, K., Gjesdal, A. M., Gjerstad, Ø., Koteyko, N., & Salway, A. (2014). Representations of the future in English language blogs on climate change. Global Environmental Change, 29, 213-222. https://doi.org/10.1016/j.gloenvcha.2014.10.005 

I denne artikkelen så vi på hvordan fremtiden ble fremstilt i klimablogger. Vi fant både katastrofeorienterte dommedagsscenarier, og mer optimistisk håp om en bærekraftig omstilling. Måten vi snakker om fremtiden, og scenariene vi ser for oss kan selvsagt ha implikasjoner for politiske veivalg i klimasaken, så derfor har denne artikkelen vært aktuell også for forskere utenfor mitt eget fagfelt.  

Hva motiverte deg til å velge en forskerkarriere? 

Veilederen min, professor Kjersti Fløttum ved Universitetet i Bergen, har hatt mye å si for at jeg er blitt forsker. Allerede fra studenttiden dro hun oss med på konferanser, og hun har alltid vært veldig åpen og inkluderende. Seinere har jeg jobbet tett med andre kolleger som har vært på samme sted i karrieren, og det faglige fellesskapet er en viktig grunn til at jeg er blitt værende. 

Hvis du kunne forandre noe i forskningsverden, hva hadde det blitt? Hvorfor?  

Da ville jeg sikret tryggere, mer stabile arbeidsforhold for unge forskere og avskaffet tellekantsystemet og jaget etter finansiering. Da tror jeg vi kunne rekruttert mer mangfoldig, ikke minst med tanke på klassebakgrunn, og det tror jeg kan gi nye og viktige perspektiver på forskningen. 

Hvilke mål har du for din forskerkarriere?   

Å bli professor! 

Har du noen råd til unge studenter på HIØ som ønsker å starte på en forskerkarriere?  

Ikke vær overdrevent selvkritisk, finn deg en venn som er interessert i det samme, og husk det Marie Kondo sier: «Does this spark joy?». Både studie- og forskerlivet innebærer mye hardt arbeid, og da er det viktig å like det man gjør. 

Er det noen saker du er spesielt opptatt av ved HiØ utenom det rent forskerfaglige?  

Det største frynsegodet med å jobbe ved HiØ er uten tvil filmklubben Gilda, så jeg vil oppfordre alle til å benytte seg av denne perlen. Takk til Jan Moren for et filmtilbud av internasjonalt format! 

Hvilken bok eller publikasjon har vært viktigst for deg i din akademiske karriere?  

Cours de Linguistique générale av Ferdinand de Saussure, den moderne lingvistikkens far. Boken er omdiskutert, fordi den er basert på studentenes forelesningsnotater og utgitt etter Saussures død, men den inneholder en rekke idéer som har vært avgjørende for det vitenskapelig studiet av språk. 

Siste kulturopplevelse 

Les Misérables av den franske regissøren Ladj Ly – en film som er blitt sørgelig aktuell med dagens debatter om BLM og politivold, men som først og fremst er nydelig filmet.