The Good, The Bad and The Ugly

Dette blogginnlegget bør gi assosiasjoner til Sergio Leones western-klassiker fra 1966, "The Good, The Bad and The Ugly", med Clint Eastwood i hovedrollen (8,8 på IMDb). I likhet med karakterene i filmen har Open Access-modellen noen fordeler (The Good), men også noen ulemper (The Bad), og også noen "stygge" konsekvenser (The Ugly). Nedenfor er noen eksempler på disse tre aspektene ved Open Access. Visste du forresten at Open Access ble initiert av Paul Ginsparg allerede i 1991?

The Good

• OA øker synligheten av forskningen.
• OA gi universell, enklere og raskere tilgang til forskningsresultater.
• OA gir enklere og umiddelbar tilgang til ny informasjon for å videreføre forskningen og kan lettere utløse ideer til nye prosjekter.
• Innsamling av publiserte data går raskere fordi det ofte ikke er behov for å be om tillatelse til gjenbruk av data i OA-tidsskrifter.
• Når kunnskap og ideer blir mer tilgjengelig, bidrar det til bedre forskning og utdanning, og mer økonomisk vekst.

The Bad

• OA-publisering gir økte kostnader for forskningen, fordi en må betale for å publisere forskningen.
• Impact Factor-rangeringssystemet i vitenskapen er de facto-definisjonen av et tidsskrifts omdømme. Prestisjen og viktigheten av individuelle artikler blir ofte bedømt på deres impact factor for tidsskriftene de er publisert i.
• Tidsskrifter med åpen tilgang kan ha "tvilsom" impact factor. Fordi mange OA-tidsskrifter er relativt nye, har de gjerne lavere impact factor, før de har bygget opp stor nok artikkelbase.

The Ugly

• OA-modellen kan utnyttes av røvertidsskrifter (predator journals) som utnytter OA-forretningsmodellen til å belaste forfattere for publiseringsgebyr. Disse tidsskriftene har gjerne falsk eller ingen fagfellevurdering.

Tips om metoder for å avsløre slike røvertidsskrifter.