Forskningsetikk - forskningsintegritet i kontekst

Hvilken oppfatning har norske forskere om diskutable praksiser som salamisering og gaveforfatterskap? Hva er god opplæring i forskningsetikk og hva kjennetegner en god forskningskultur? Les mer om RINO- prosjektets nye rapport om forskningsetikk. 

Forskningsintegritet i kontekst: Resultater fra en kvalitativ studie. © Laura Drivdal, Matthias Kaiser, Johs. Hjellbrekke, Ole Bjørn Rekdal, Heidi Skramstad, Ingrid S. Torp, Helene Ingierd 2019

RINO- prosjektet (Research Integrity in Norway) ble etablert i 2016, av Universitetet i Bergen, De nasjonale forskningsetiske komiteene og Høgskulen på Vestlandet. Prosjektet skulle kartlegge utbredelsen av, holdninger til, og kunnskap om uredelige og diskutable forskningspraksiser i den Norske UH- sektoren. Nå har arbeidsgruppen kommet med tredje- og siste rapport, Forskningsintegritet i kontekst: Resultater fra en kvalitativ studie

Gjennom kvantitative og kvalitative studier har prosjektet avdekket hvilke holdninger forskere har til klare forskningsetiske utfordringer som forfalskning, plagiering og annen diskutabel praksis. Kartleggingen viser bl.a. at nesten 4 av 10 av de spurte forskerne svarer at de selv har utført en diskutabel praksis i løpet av de siste tre åra. 

Den siste delrapporten viser en sammensatt forklaring til ulik praktisering av forskningsetikk. For eksempel kan sosiale relasjoner og usikkerhet bidra til gaveforfatterskap. Økt press for å oppnå tverrfaglige prosjekter kan gjøre det vanskelig å ha oversikt over alle kilder som hentes inn. Tellekantsystemet. publiseringspress og konkurranse om finansiering blir også ofte satt i sammenheng med forekomst av ulike diskutable praksiser

RINO- rapporten gir også en viss retning for hvor vi bør sette inn støtet i det forebyggende arbeidet, "opplæring i forskningsetikk er vesentlig for å fremme bevissthet og refleksjoner om forskningsetiske normer". Studiet viser at flertallet har kjennskap til forskningsetiske retningslinjer, men det er i underkant av 40 prosent som svarer at de ikke har formell opplæring.

Det å etterleve forskningsetiske prinsipper kan medføre komplekse utfordringer i praksis, dette er et gjennomgående tema i RINO- rapporten. På HiØ har vi et felles mål om å tilstrebe en god forskningsetisk kultur. Institusjonen er også lovpålagt å sørge for tilstrekkelig opplæring i forskningsetikk. Vi ønsker å dra lærdom at RINO- prosjektet, det er ikke sikkert at det er tilstrekkelig å lære om regler og etikk i teorien. I følge rapporten bør vi også "inkludere diskusjoner av forskningsetiske prinsipper og diskusjonsfora der forskere kan ta opp etiske problemstillinger de møter i sin hverdag".

Les hele rapporten her. Se også HiØs forskningsetiske retningslinjer.

 

 

Av Solveig Kristine Østby Vitanza
Publisert 5. des. 2019 21:56 - Sist endret 14. feb. 2023 12:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 

Om bloggen

Praktisk for forskere. 

Informasjon fra Forskningsenheten.