Tverrfaglige prosjekter er (fortsatt) løsningen!

Sektorprinsippet i norsk forskning betyr at alle de 15 departementene bidrar med en skjerv til forskningsfinansieringen, i den hensikt å sørge for forskning på eget ansvarsområde. Det meste av pengene kanaliseres til Forskningsrådet som sørger for utlysning og tildeling av midler. Problemet har i mange (alle?) år vært at dette prinsippet i seg selv ikke understøtter finansiering av tverrfaglige prosjekter. Det er imidlertid opplest og vedtatt, nasjonalt og internasjonalt, at tverrfaglig samarbeid er helt nødvendig for å løse de kommende samfunnsutfordringene. Det nærmeste en kom løsning på hvordan en skal få i gang slikt samarbeid var NFR-leder John-Arne Røttingens forslag om å  etablere noen nye virkemidler:

• Regjeringen finansierer eksperimentelle satsinger på utvalgte samfunnsutfordringer.
• Regjeringen utvikler en sektorovergripende finansieringsmekanisme: en slags handlingsregel for KDs post 53.
• Forskningsrådet ser sine virkemidler i sammenheng med andre initiativ/forutsetninger for å oppnå ønskede resultater.
• Forskningsrådet legger enda bedre til rette for bred involvering av aktører på tvers av sektorer og disipliner, inkludert interessenter og brukere som berøres av de aktuelle utfordringene.

Forskningsrådet må dessuten: 1) Identifisere de beste ideene, 2) Støtte de beste samarbeidene, og 3) Bli en bedre rådgiver

På konferansen fikk vi stifte bekjentskap med 2 nye norske ministre, en av dem er riktig nok resirkulert. Den ene var «vår» minister, Iselin Nybø (minister for forskning og høyere utdanning), og den resirkulerte var Torbjørn Røe Isaksen (næringsminister). Nybø slo fast at det ikke er på gang noen endring i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med Venstre i Regjering. Hennes bidrag var derfor stort sett å nevne de viktigste punktene i denne langtidsplanen, på en forfriskende måte, vil jeg si. Isaksen er alltid flott å høre på, selv om hans tidligere statssekretær, Bjørn Haugstad, brukte å være enda et hakk vassere. Denne gangen tok Isaksen til orde for å dekke et stort hull i linjen fra grunnforskning til arbeidsplasser: Testmuligheter. Mer om det en annen gang, kanskje.

Målet om når 3 prosent av BNP skal gå til forskning og utvikling har vært flyttet på mange ganger. Nå er det 2030 som gjelder. Da skal også offentlige bevilgninger til FoU være økt til 1 prosent av BNP.