Hva skjer'a?

«Økonomer bør lese Tolstoj»: Humanioras bidrag til å løse samfunnsutfordringene

Best å slå det fast med én gang: Påstanden i overskriften er ikke min, men tilhører professor Gary Morson, spesialist i russisk litteratur og gjesteforeleser på konferansen om humaniora og samfunnets utfordringer som gikk av stabelen ved Universitetet i Agder 6. og 7. september. Men hvorfor bør økonomer lese Tolstoj? Vel, ifølge Morson kan humaniora kort og godt gi økonomene innsikt om menneskets handlemåter som kan gjøre modellene deres mer realistiske og spådommene deres mer nøyaktige. I boka Cents and sensibility trekker han og samfunnsøkonomen Morton Owen Schapiro linjer fra Adam Smiths The Wealth of Nations og Theory of Moral Sentiments til bl.a. Jane Austens og Lev Tolstojs romaner og viser hvordan Austen og Tolstoj gir liv til Smiths teori om at empati er menneskehetens essens. For å forstå fullt ut hvorfor mennesket handler som det gjør, bør man derfor bl.a. anerkjenne empatiens betydning, og å lese og studere (gode) romaner, i alle fall Austens og Tolstojs romaner, gir den beste innsikten i og opplevelsen av hva empati er.

Morsons bidrag kan godt tjene som eksempel på et av humaniorakonferansens formål: Hvordan kan humanistisk forskning bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer? Der Morson er opptatt av å vise hvordan litteraturvitenskapen kan virke inn på økonomifeltet, var andre av deltakerne opptatt av å vise hvordan humanistisk forskning kan rette seg inn mot andre fagfelt (f.eks. narrativ medisin innen helse eller forholdet mellom kunstskaping og teknologi ved UiO-senteret RITMO). Noen viste også hvordan kritiske perspektiver kan bringe ny innsikt til spørsmål som i høyeste grad angår samfunnet (f.eks. økokritiske lesninger av litterære verk, narratologiske analyser av rettsdokumenter eller eksistensfilosofiske perspektiver på menneskelig reproduksjon). Selve sesjonene var gruppert etter tema: Humaniora og miljø, humaniora og teknologi, humaniora og helse, humaniora og konflikt, humaniora og rettssamfunn , kunst og humaniora og – til slutt – humaniora og demokrati .

Konferansen er, som dekan Sunniva Whitaker sa i sin innledning, et svar på regjeringas humanioramelding som kom i fjor, og et samarbeid mellom UiA og NFR. Målet er at den skal holdes annethvert år, men ikke nødvendigvis med UiA som arrangør. I og med at KD også har forventninger om at HiØ følger opp humaniorameldinga (se etatstyringsdokumentet, s. 3), var det nyttig å være til stede på denne konferansen.

I humaniorameldinga ble særlig tre samfunnsutfordringer trukket fram som områder der humanistisk forskning kan bidra mer: 1) integrering, migrasjon og konflikter, 2) de store teknologiskiftene, 3) klima, miljø og bærekraft. NFR har svart på denne «bestillinga» fra regjeringa ved å øke sin finansiering av humanistisk forskning fra tre til fem prosent av de samlede bevilgningene innen 2022. Som Johannes W. Løvhaug fra NFR sa i sitt innledningsforedrag, dreier ikke disse ekstra midlene seg om finansiering av humaniora i seg selv, men om finansiering av forskning i en kontekst. Det er i de tematiske programmene (f.eks. IKTPLUSS), der det generelt mangler humanistiske perspektiver, at de ekstra midlene vil gjøres tilgjengelige. Målet er å få et mer sammensatt kunnskapsgrunnlag slik at vi som samfunn kan være i bedre stand til å løse felles utfordringer. Løvhaug selv pekte på tre mulige utfordringer med å bake humanistiske perspektiver inn i de tematiske programmene:

Vil utlysningene gi tilstrekkelige «åpninger» for humanistisk forskning?
Vil humanistiske forskere mobilisere og søke de tematiske satsingene?
I hvilken grad vil ulike fagmiljøer gå i dialog med hverandre om tverrfaglige prosjekter?

Det kom ingen klare svar på disse spørsmålene i løpet av konferansen, men den var i alle fall et steg på veien til å aktivisere de humanistiske miljøene. Mitt inntrykk er at de fleste ser på NFRs grep som spennende muligheter, men naturlig nok er mange også skeptiske til en slik vending i forskningsfinansieringa: Vil humanistisk forskning reduseres til et redskap i de tematiske programmene? Hvordan vil humanioras tradisjonelle individuelle forskningskultur passe inn i disse nye programmene – som inviterer til tverrfaglige og ofte kollektive prosjekter? Vil NFR sørge for et godt nok sammensatt panel til å vurdere den faglige kompleksiteten i søknadene? Fortsatt mange spørsmål, altså, men de faglige bidragene som ble presentert på konferansen, vitner om at humanistisk forskning allerede har et bredt virkeområde.

Avslutningsvis: En VIKTIG FRIST for NFR-utlysninger 2019 er 10. april, bl.a. for FRIPRO-og SAMKUL-midler. Kontakt forskningsenheten hvis du sitter med en prosjektidé du vil søke om midler til!