Kan det være nødvendig å skaffe eksternfinansiering da?

Det er ikke vanskelig å finne grunner til å la være å bruke kvelder og helger til å skaffe eksterne forskningsmidler, når det (foreløpig?) strengt tatt ikke er et nødvendig tiltak for at ansatte skal få lønn. Det er ikke sikkert det er tilstrekkelig at ledelsen på HiØ henviser til krav fra Kunnskapsdepartementet og til HiØs strategi.

Hvordan skal man da begrunne at det er nyttig med ekstern forskningsfinansiering?

Her kommer noen gode grunner:

Det vil gjøre det mulig/enklere å:

• kjøpe seg fri fra undervisningen slik at en kan få mer tid til forskning,
• ansette stipendiater som du kan inspirere og hjelpe i gang med å forske på områder du selv er interessert i,
• invitere gjesteforskere og være gjesteforsker selv,
• delta på nasjonale og internasjonale konferanser/kongresser,
• komme i kontakt med likesinnede, nasjonalt og internasjonalt,
• gjennomføre feltarbeid, undersøkelser, ol.

Hvis dette ikke er nok så kan det nevnes at det er knyttet stor prestisje til å skaffe ekstern finansiering, spesielt internasjonale midler. Det vil derfor ha betydning for den akademiske karrieren, og det vil bidra til å gjøre eget forskningsmiljø attraktivt for gode forskere.

I Norge er de statlige UH-institusjonene godt finansiert, enn så lenge. Det vil likevel ikke komme som noen bombe hvis det etter hvert kommer krav om at institusjonene må skaffe inntekter selv for å få regnskapene til å gå i balanse. Inntekter kan skaffes på flere måter, men siden studentbetaling trolig er uaktuelt, er det mest nærliggende først som sist å bli god på å skaffe eksterne forskningsmidler.

Som en kuriositet, i figuren nedenfor er vist variasjonen i offentlig finansiering av universiteter og høgskoler i europeiske land.