Hvordan skal vi skrive flere og bedre søknader til EU?

Hensikten med samlinga var å se på hvordan norsk UoH- og instituttsektor skal lykkes med å få flere forskningsprosjekter finansiert via EU og H2020. Siden dette var en samling for rådgivere, ble det naturlig nok fokusert mest på hvordan det administrative støtteapparatet – lokalt på institusjonene og sentralt hos NFR (NCP-ene) – kan utvikles slik at forskerne får god hjelp i arbeidet med å skrive søknader om eksterne forskningsmidler.

Som mange nå er klar over, deltar Norge i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Regjeringas ambisjon var inntil i år å hente to prosent av de konkurranseutsatte midlene i H2020 tilbake til Norge. Dette målet ble nådd i år, med 2,04 prosent returandel. Men som John-Arne Grøttingen (adm.dir. i NFR) sier, så betyr ikke dette at oppdraget er fullført, men at det heller er en «mulighet til å øke forsknings- og innovasjonsarbeidet».

Det er ingen tvil om at det er svært krevende, ikke minst tidkrevende, å skrive en søknad til Horisont 2020. Det kan kolleger ved HiØ som har jobbet med slike søknader, skrive under på. Samtidig er det en jobb som kan være faglig displinerende, nyttig og spennende med tanke på å utvikle prosjektideer, inngå samarbeid med relevante partnere, etablere nettverk med andre forskere, nasjonalt og internasjonalt. Fra administrativ side jobber forskningsenheten for å skape et godt og robust rammeverk som vil bidra til at det å skrive søknader og også etablere og gjennomføre prosjekter ved høgskolen skal bli så gode prosesser som mulig.

For det er ingen tvil om at suksess i H2020 ikke bare hviler på faglig eksellens, men også på et godt og smidig samarbeid mellom forskere/fagmiljø og administrativt støtteapparat. Hos NFR ble nettopp nødvendigheten av å ha et velfungerende administrativt rammeverk rundt forskerne synliggjort gjennom tre suksesshistorier fra henholdsvis Universitetet i Bergen, forskningsinstituttet NOFIMA og klyngen Oslo Cancer Cluster. Et refreng som gikk igjen hos samtlige, var nødvendigheten av å arbeide langsiktig og strategisk, blant annet for å opprette nettverk med det mål for øye å danne riktige konsortier tilpasset den aktuelle utlysninga. En god dose tålmodighet er med andre ord nødvendig.

Helt til slutt: Under gruppearbeidet denne dagen kom det fram at få av de inviterte rådgiverne faktisk er EU-rådgivere (altså rådgivere som kun jobber med EU-relaterte oppgaver). Det understreker to fakta: 1) Her er det forskjell på store og små institusjoner og hvilke ressurser de har til rådighet, og 2) forskningsstøtte er mer enn bare å gi støtte til EU-søknader (selv om det er viktig også!).

Ta gjerne kontakt med oss i forskningsenheten hvis du lurer på noe rundt EU og Horisont 2020.