Forskningens samfunnsansvar: RRI (Responsible Research Innovation)

RRI (Responsible Research Innovation) var tema for en av sesjonene under årets NARMA-konferanse. Professor Roger Strand (UiB og NTNU), forsker Heidrun Åm (NTNU) og forsker og forskningssjef Ellen Marie Forsberg (Arbeidsforskningsinstituttet/OsloMet) foredro om ulike sider ved RRI.

Technology and society concept as a shadow of reaching people hands interacting greeting an advanced computer aided robot arm as a work and life assistant symbol and artificial intelligence social issue symbol. Kilde: Colourbox.com

RRI er et rammeverk for samfunnsansvarlig forskning og innovasjon, både i Horisont2020 og hos NFR (i programmene BIOTEK2021, NANO2021, IKTPLUSS og SAMANSVAR). Ifølge Roger Strand, som ledet et prosjekt om RRI i regi av EU (les rapporten her), handler RRI stort sett om å forske med øynene festet på de langsiktige samfunnsmessige konsekvensene. Som forsker må du med andre ord foregripe og vurdere potensielle virkninger av og samfunnsmessige forventninger til din forskning og innovasjon med det mål å utforme inkluderende og bærekraftig forskning og innovasjon. Fra samfunnets (eller borgerens) side handler det om å få en forståelse for hva forskning er, og hvilke konsekvenser den kan få for samfunnet. Målet med RRI er å forankre forskningen bedre i samfunnet og hos befolkningen, skape gjensidig tillit og forståelse og ikke minst engasjement. RRI fører med andre ord med seg en form for demokratisering av forskningen.

På samme tid skal vi ikke legge skjul på at RRI er et vagt forskningspolitisk begrep. For eksempel praktiserer man RRI på ulik måte innenfor Horisont2020 og hos NFR, og begrepet grenser opp imot og overlapper et annet forskningspolitisk begrep som er i vinden for tida, nemlig Open Science. Begrepet utvikles stadig og tillegges nye meningslag, ikke minst i forbindelse med arbeidet som nå gjøres med det nye rammeprogrammet for forskning i EU, FP9.  Til nå har RRI også primært blitt brukt opp imot teknologisk forskning og innovasjon, men det skal (etter hvert) omfatte all forskning.

Hvordan man kan så integrere RRI i forskningspraksis? Heidrun Åm pekte først og fremst på at RRI er en policy-idé: Intensjonen er aktivt å styre og utforme forholdet mellom forsknings- og teknologiutvikling og samfunnet. Forskere må tenke gjennom designet for et prosjekt i lys av målene for RRI: Her trakk hun fram EUs seks RRI-nøkler og NFRs fire RRI-dimensjoner. Ett konkret eksempel er at man kan nedsette et valoriseringspanel som kan løfte fram relevans, målsetninger og applikasjonsaspekter. Et annet eksempel er å integrere en samfunnsviter i et prosjekt som i utgangspunktet ikke har noe med samfunnsvitenskap å gjøre.

Ellen Marie Forsberg understreket på sin side at det ikke er noen fasit for hvordan man skal ta inn RRI i prosjekter, men at det må tilpasses problemstillingene i hvert enkelt prosjekt. Det er også en fordel om det ikke fester seg en oppfatning av at RRI er noe man lett kvitterer ut. RRI skal gjennomsyre et forskningsprosjekt ved å adressere samfunnsutfordringer, involvere stakeholdere, foregripe potensielle problemer, identifisere alternativer, reflektere over grunnleggende verdier og tilpasse prosjektet ut fra hva man lærer av dette underveis.

Av Øyvind Gjems Fjeldbu
Publisert 19. apr. 2018 08:39 - Sist endret 1. okt. 2019 12:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 

Om bloggen

Praktisk for forskere. 

Informasjon fra Forskningsenheten.