Forskningsetikkloven fra 2017 sier lite om hva som er god forskningsetikk, men lovfester heller organiseringen av forskningsetisk arbeid og ansvaret som ligger hos forskeren og forskningsinstitusjonen. Forskningsenheten har det siste året jobbet mye med høgskolens forskningsetiske organisering og anerkjenner at vårt ansvar først og fremst er å fremme- ikke hemme forskning. I dette arbeidet skal vi aktivt forebygge uredelighet gjennom nødvendig opplæring og gode retningslinjer.
Vår vurdering er at det å forebygge uredelighet er et kontinuerlig arbeid der opplæring må være en blanding av kurs, informasjon på web, gradsgivende emner og ikke minst gjennom kollegabasert diskusjon. Det dreier seg om å skape en kultur hvor vi fremmer hverandres holdninger til god vitenskapelig praksis og hvor det er lav terskel for å si ifra når noen nærmer seg en gråsone.
Universitetet i Bergen, Høgskolen på Vestlandet og De nasjonale forskningsetiske komiteer er i gang med er nasjonalt og tverrfaglig prosjekt, Research Integrity in Norway (RINO). I første delrapport, Etikk og integritet i forskning- resultat fra en landsomfattende undersøkelse (Hjellebrekke et al., 2018), er et av hovedfunnene at et flertall (fra UH- og institutt sektoren) rapporterer om ingen opplæring i forskningsetikk, eller kun en dag eller mindre. Rapporten viser også at det er relativ lite kunnskap om hvilke rutiner som skal følges for å rapportere mulig uredelighet.
I vårt forebyggende arbeid setter vi stor pris på om du vil komme med tips til tiltak og aktiviteter vi kan bidra til å igangsette.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere