Biblioteket, forskningsenheten og IT-drift samles om felles mål; Open Science

Biblioteket arrangerer fagdager med jevne mellomrom. Nå inkluderes også forskningsenheten.  Vi jobber med overlappende problemstillinger og nyter godt av hverandres kompetanse.  Forrige fredag ble fagdagen også  gjestet av ledelsen i IT-drift. Og prorektor. Her må jammen biblioteksjefen ha lyktes med programmet.

Det skjer mye i sektoren om dagen både innen forebyggende arbeid mot rovtidsskrift  og røverkonferanser og med Open Science. Og HIØ er med.

Rovtidsskrift

Kjell Ove, Øyvind og jeg snakket om forebyggende arbeid mot røvertidsskrift og røverkonferanser. Vi diskuterte bl.a. tilliten til det nasjonale publiseringsutvalgets register for godkjente vitenskapelige kanaler.  Dette bør være forskerens beste vern mot røvertidsskrift. Men er det virkelig så enkelt?  Mye tyder dessverre på at flere rovtidsskrift har passert publiseringsutvalgets filter og sneket seg inn blant de 3560 registrerte OA-kanalene. Vi er derimot kjent med at det nasjonale publiseringsutvalget arbeider aktivt for å eliminere disse fra registeret, og de kanaler det er meldt mistanke om gjennomgås nå individuelt. En slik opprydding  vil være helt nødvendig i dette særnorske systemet.

Open Science

Vitenskapelige publikasjoner fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelig. Høgskolen oppfordrer forskere til å publisere i åpne tidsskrifter og har et eget publiseringsfond som støtter open access publisering. Departementet krever  at arbeidene skal deponeres/egenarkiveres. HIØ benytter vitenarkivet BIBSYS Brage til dette i påvente at et nasjonalt vitenarkiv, som  forøvrig er under utredning.

Det er ikke bare det ferdigstilte vitenskapelige arbeidet som kreves tilgjengeliggjort. Internasjonale krefter og norske myndigheter ønsker at også forskningsdata skal deles.  Målet er bl.a. at forskere skal kunne etterprøve og gjenbruke andres data. Resultatet antas å bli økt troverdighet og effektivisering av virkemidlene. Håpet er at gode datasett skal være med på å anerkjenne godt vitenskapelig arbeid.

Slik tilgjengeliggjøring krever administrativ kompetanse fra den enkelte forsker, og her er det viktig at bibliotek og forskningsenheten samarbeider om nødvendig forskningsstøtte.  Metamerking av data slik at de blir søkbare er et eksempel på utfordringer forskere vil møte på fremover. Da trenger vi også IKT-kompetanse. Og det hadde vi med oss på fagdagen denne gang.

Vi fikk høre noen av Norges fremste administrative ressurspersoner mhp forskningsdatahåndtering og hvordan de har grepet dette an ved sine institusjoner.  «Datarøkter» Charlotte Buus Jensen fra NIBIO, rådgiver Margareth Fotland fra UiO og UBOs hovedbibliotekar Live Håndlykken Kvale omtalte bibliotek, forskningsadministrasjon og IKT-drift som det gyllene triangel.

Vi har en stor jobb foran oss, men vi er på gang og arbeidet er forankret i ny strategisk plan.

Foto: Kjell Ove Kjølaas.