2018 - Side 4

Siden jeg ble ansatt ved HiØ i 2005 har det vært bare én sak om forskningsjuks som har blitt avdekket. Saken startet i juni i fjor og ble avsluttet i mars i år ved at et ad hoc redelighetsutvalg avga sin rapport om saken. Muligens er et fast redelighetsutvalg bra for å avdekke brudd på forskningsetiske lover. Ved Høgskolen i Innlandet har en indikasjoner på at flere saker kommer til overflaten når en har et uavhengig og fast redelighetsutvalg.

Det kommer ofte spørsmål om hva som kreves for at kapitler i en vitenskapelig antologi skal godkjennes for rapportering til Norsk Vitenskapsindeks (NVI-rapportering, nivå 1 og 2).  Problemene er spesielt knyttet til utgivelser på norske forlag. Store internasjonale forlag har egne redaksjoner som er spesialisert for utgivelse av titler skrevet for et akademisk marked. I et lite språksamfunn som det norske, inngår vitenskapelige titler ofte i samme utgivelsesprogram som lærebøker og bøker for allmenn-markedet. Norske forlag som er rangert som nivå-forlag, er som regel blandingsforlag og gir ut både vitenskapelige og faglige titler.

I alt var det 104 ansatte ved HiØ som i 2017 publiserte i kanaler som gir uttelling i det nasjonale nivå-publiseringssystemet. De 10 fra HiØ med flest poeng var:

Du har sikkert hørt om de useriøse tidsskriftene (såkalte rovtidsskrifter eller predatory journals) som utnytter publiseringsmodellen Open Access til å tjene lette penger. (Les også om denne utfordringen på rektoratets blogg.) De fleste Open Access-tidsskrifter, både de seriøse og de useriøse, krever ofte en publiseringsavgift for at du skal kunne publisere din artikkel hos dem. Hos de seriøse tidsskriftene skal avgiften bl.a. dekke utgiftene de har til det redaksjonelle arbeidet – i tillegg til å gi dem en inntekt, selvsagt. De useriøse tidsskriftene har derimot ofte ingen reell redaksjon, de har ofte et fiktivt redaksjonsråd, og de utfører heller ingen reell fagfellevurdering av artikler. Pengene du betaler, går i disse tilfellene rett i lomma på en svindler, og du sitter igjen med en publikasjon uten verdi.

Bibliotekets databaser er et godt sted å starte for å holde seg oppdatert innen forskning på eget fagfelt, og som første skritt på et forskningsprosjekt. For informasjon om hvordan biblioteket kan hjelpe deg i forskerhverdagen, se denne videoen (Halden), eller denne (Fredrikstad).

Forskningsenheten har nå behandlet årets søknader om publiseringsstipend. NB! Forskningsenheten får til behandling bare de søknadene som avdelingene har prioritert.

PES står for prosjektetableringsstøtte. HiØ forskere er tildelt kr 600.000 fra NFR for å skrive EU søknader i 2018. Bakgrunnen er :

To forskere fra HiØ har tatt på seg prestisjefulle verv innenfor forskningsetikk, Hadi Strømmen Lile (HV) i NESH, og Nina Johannesen (LU) i GRU.

colourbox.com

RRI (Responsible Research Innovation) var tema for en av sesjonene under årets NARMA-konferanse. Professor Roger Strand (UiB og NTNU), forsker Heidrun Åm (NTNU) og forsker og forskningssjef Ellen Marie Forsberg (Arbeidsforskningsinstituttet/OsloMet) foredro om ulike sider ved RRI.

Tabellen nedenfor viser resultatene for HiØs nivåpblisering i 2017.

Høgskolen i Østfold vurderer medlemskap i European University Association (EUA). I den forbindelse reiste prorektor og jeg til Zurich for å delta på den årlige EUA-konferansen 5. og 6. april.

Fondet gir støtte hovedprosjekter i bedrifter og offentlig sektor. I tillegg gis støtte til såkalte kvalifiseringsprosjekter (kvalifiseringsstøtte). Eneste mulighet for HiØ å søke i 2018 er i forbindelse med søknadsfristen 10. oktober – da kan FoU-institusjoner søke om kvalifiseringsstøtte. Dete passer for øvrig fint med den interne fristen  for å søke om søknadsstipend: 1. september.

Hver tredje forsker innrømmer å ha tildelt medforfatterskap til en som ikke fortjener det, iflg. en artikkel i mars-utgaven av bladet Forskningsetikk. Jo lavere i det akademiske hierarkiet, jo større sjanse for at man blir utsatt for dette. Verstingen er medisin, skriver Magne Nylenna i Forskningsetisk bibliotek på nettsida til De nasjonale forskningsetiske komiteene. Beskyldninger om uberettiget forfatterskap er den hyppigste årsak til undersøkelser om uredelighet i medisinsk forskning, slår han fast.

Rapportering til Norsk vitenskapsindeks (NVI) av HiØs publikasjoner på nivå 1 og 2 i 2017 ble foretatt torsdag 5.april. Poengberegningen vil ganske raskt bli presentert på nettsidene NSD (Norsk senter for forskningsdata) her. Det ligger også en del statistikk på CRIStins nettsider her.

I DETTE blogginnlegget fra september 2017 ble det orientert om EØS-midlene (=EEA-midler). Pengene kommer fra Norge (95,8%), Island (3%) og Liechtenstein (1,2%). På NARMA-konferansen i begynnelsen av mars ble det gitt en ny orientering om disse midlene. Dette er altså midler som finansierer samarbeid med en rekke europeiske land. I tillegg til EØS-midlene (1,5 mrd. euro) har vi Norwegian Grants (1,3 mrd. euro) som kun Norge står bak. Felles for begge disse virkemidlene er at det bare er utvalgte europeiske land som kan søke om prosjekter: 13 land  kan søke om Norway Grants, og 15 land kan søke om EEA-midler (Hellas og og Portugal er lagt til). Det forutsettes at søkerne får med seg minst ett av landene pengene kommer fra. Hensikten med midlene er at de skal redusere sosiale og økonomiske ulikheter i mottakerlandene, og de skal styrke det bilaterale samarbeidet mellom giverland og mottakerland. Midlene skal dessuten forberede landene på ytterligere europeisk samarbeid, f.eks. som partner på EU-søknader.

I 2016 tok Forskningsrådet initiativ til en bred evaluering av utdanningsforskningen i Norge (UTDEVAL), og utnevnte en internasjonal ekspertkomite for å gjennomføre evalueringen. Utvalgets mandat fastsatte at evalueringen skulle vurdere norsk utdanningsforskning med hensyn til kvalitet, forskningskapasitet, strategisk fokus og samarbeid, samt relevans og samfunnsmessig påvirkning. Evalueringen gir også en oversikt over hvordan utdanningsforskning gjør det internasjonalt, og den gir også anbefalinger for å videreutvikle forskningsområdet. Evalueringsapporten ble nylig tilgjengelig – du finner den HER.

Overskriften i dette innlegget er identisk med tittelen på en av parallellsesjonene på NARMA 2018, der en ønsket å se på hvilken rolle administrasjonen har eller kan ha i forskernes karriereutvikling. Selv om mange starter på forskerutdanningen med et ønske om en karriere innen akademia så vil de fleste som har disputert fortsette sin karriere UTENFOR akademia. De som fortsetter som forskere i akademia står ovenfor tøffe krav til innhenting av eksterne forskningsmidler, publisering, ønske om samarbeid, og krav om internasjonal mobilitet.