Forordning gjelder automatisk som lov i alle EU-land. En forordning får ikke direkte virkning i Norge, men i henhold til EØS-avtalens skal den «gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden». De fleste forordninger gjennomføres i Norge i form av egne forskrifter (dvs. utdyping av loven), men av og til krever de lovendringer eller nye lover. Les mer om EUs rettsakter i DETTE innlegget.
Forskningsformål er satt i en særstilling i denne forordningen. F.eks. vil ingen forskere lenger måtte søke Datatilsynet om konsesjon. Konsesjonsplikten skal erstattes med meldeplikt til institusjonenes obligatoriske personvernombud.
Siden forskning også er unntatt fra kravet om uttrykkelig samtykke, vil det være mulig å forske på sensitive opplysninger uten å innhente samtykke. Opplysninger om rase og etnisitet, politisk ståsted, religiøse eller filosofiske oppfatninger, fagforeningsmedlemskap, helse, sexliv og seksuell legning, genetikk og biometri faller i denne kategorien
Forordningen er for øvrig i tråd med prinsippet i norsk lovgivning om at forskning uten samtykke kan godkjennes dersom vurderingen er at samfunnets interesse veier tyngre enn individets personvern. Forordningen definerer også forskning som et legitimt, forenlig formål for gjenbruk av opplysninger. Forskere trenger altså ikke innhente nytt samtykke for å kunne forske på data som opprinnelig er innhentet til et annet formål.
Norsk presse er bekymret for kildevernet fordi den nye loven vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Kildene som tar kontakt med journalister må kunne føle seg hundre prosent sikre på at deres identitet ikke blir avslørt for andre.
I dette blogginnlegget tas opp personvern ved HiØ.
colourbox.com
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere