Topp 12 H-index ved HiØ – 2017

Som med impact-faktor og nivåinndeling er også H-indeks omdiskutert, særlig siden publisering på noen fagområder ikke fanges opp av denne indeksen. Slik jeg har forstått er det spesielt noen områder innenfor humaniora som ikke kommer med. I tillegg kan en sammenlikning på tvers av fagdisipliner også være problematisk fordi forsknings- og publiseringsprosessen kan være svært ulik. Naturvitenskapelig forskning krever f.eks. utfordrende laboratoriearbeid i tillegg til de andre elementene i en forskningsprosess. Videre indikerer ikke H-indeksen hvorvidt den aktuelle forsker har vært første- eller sisteforfatter, hvorvidt man er en av mange medforfattere, ei heller er den eksempelvis kontrollert for tid siden avlagt doktoravhandling. Ha derfor dette i bakhodet når du leser statistikken. Her er TOPP 12 sortert etter H-index, fra juni 2017:

Det er Biblioteket v/Ketil Isaksen som har generert disse dataene fra Scopus.

For nye lesere: H-indeks et kombinert mål på antall artikler og antall siteringer. En høy h-indeks indikerer at forskeren har skrevet eller har vært medforfatter på artikler som har blitt sitert mange  ganger. Den defineres som det største antallet artikler h som har blitt sitert minst h ganger. En h-indeks på 12 betyr altså at tolv av forfatterens artikler har blitt sitert minst tolv ganger.)

H-index kan hentes fra Scopus – en akademisk database for sammendrag, referanser og henvisninger for artikler i forskningstidsskrifter. Den dekker nær 18 000 titler fra mer enn 5 000 internasjonale utgivere, inkludert omtale av mer enn 16 500 tidsskrifter innenfor naturvitenskapelige, tekniske, medisinske og samfunnsvitenskapelige fag. Scopus er eid av Elsevier og er tilgjengelig over Internett til subskribenter. Søk i Scopus omfatter søk i vitenskapelige nettsider via Scirus, et annet produkt fra Elsevier, foruten også patentdatabaser. Du kan søke i Scopus selv også, se HER.

Scopus tilbyr også utvidet informasjon om de vitenskapelige forfatterne, som siteringer (det vil si hvordan deres artikler er brukt i andres publikasjoner), om deres vitenskapelige publikasjoner og deres bibliografiske data, hvilke referanser de har brukt i deres arbeid, og antall ganger deres artikler er sitert i andres artikler. Les evt. mer om slike databaser i et tidligere blogg-innlegg HER.

Fra colourbox.com