En annen sak som fikk stor mediedekning var professor emeritus Svein Sjøbergs refleksjoner rundt Frank Aarebrot manglende uttelling i tellekantsystemet.
Begge disse oppslagene er behørig kommentert av bl.a. statssekretær Bjørn Haugstad (KD) og tellekantindikatorens far, Gunnar Sivertsen (NIFU).
Sivertsen viser i denne kommentaren til SSB-saken til at Nasjonalt publiseringsutvalg og Universitets- og høgskolerådet har presisert at «forskerens bidrag til undervisning, formidling og innovasjon, samt faglige og sosiale bidrag til fagmiljøet også bør tillegges vekt. Ren mekanisk bruk av publiseringsindikatoren frarådes.»
Haugstad repliserer her følgende på Sjøbergs innlegg om Aarebrot: Jeg er helt enig med Sjøberg i at universiteter og høyskoler trenger ansatte som Frank Aarebrot. Men i motsetning til Sjøberg ser jeg altså ikke noe problem, hverken for Aarebrot eller for tellekantsystemet, i at hans betydning for akademia og offentlighet ikke er gjenspeilet i antall publiseringspoeng.
Hvordan brukes så tellekantsystemet ved Høgskolen i Østfold? Jo, det brukes bl.a. til fordeling av midler til avdelingene, der i underkant av 20 mill. kr fordeles basert på nivåpubliseringen til de ansatte. Men brukes det til noe mer? Ja, det gjør det, bl.a. er publiseringshistorikk på nivå det viktigste kriteriet når det tas beslutning om tildeling av publiseringsstipend. Muligens bruker fagmiljøene dette til andre ting også.
Oppfordring fra Gunnar Sivertsen: Forskningsinstitusjonene bør reflektere over og diskutere egen bruk av publiseringsindikatoren.
Dette temaet burde egne seg til diskusjon på alle nivåer ved HiØ, i forskergrupper, i avdelingsstyrene, i noen av de faste utvalgene, og i ledergruppa.
colourbox.com
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere