Kan vi måle oss til kvalitet?

Tilbake til målinger, mange har hørt om PISA-sjokket: tidligere kunnskapsminister Bjartmar Gjerde proklamerte i 1975 at «Norge har verdens beste skole!». Påstanden var ikke enkel å dokumentere, men likevel motsa ingen ham. Det var nemlig ikke så enkelt å påvise at påstanden var gal heller. Norge deltok ikke i internasjonale skoleundersøkelser på den tiden. Så kom PISA-undersøkelsen som viste dette IKKE var tilfelle, og som viste at Norge egentlig var «midt på treet». Siden den gangen har målinger vært brukt for å finne ut hvor skoen trykker og til å vise hvilken retning man skal gå.

Skolebidragsindikatoren ble viet oppmerksomhet på konferansen. Denne indikatoren er utviklet av SSB for å finne ut hvilket bidrag skolen på barne- og ungdomstrinnet bidrar med i læring når alle andre bidrag tas vekk, f.eks. familiebakgrunn, kjønn, forkunnskaper, etc.

I UH-sektoren sammenlignes som kjent institusjonene bl.a. ved å se på vitenskapelige resultater som publiseres i nivå 1- og 2-kanaler. I fjor høst presenterte NIFU en utredning der en i tillegg tok til orde for å innføre en siteringsindikator, som et supplement til nivå-indikatoren. Selv om det ble sagt i en bisetning, signaliserte Isaksen at han vil lytte til den unisone motstanden fra UH-sektorer når han konkluderer i denne saken. Høringsfristen var 1. mars i år.

Publiseringsindikatorens far, Gunnar Sivertsen, deltok også på konferansen. Han stilte spørsmålet: Er publiseringsindikatoren et verktøy for vitenskapelig kvalitet? Han svarte: «Ja, den kan bidra til forskningskvalitet ved å brukes som insentiv, indikator og informasjon. Men den kan hemme forskningskvalitet ved å erstatte kvalitative vurderinger, særlig på personnivå.»

Sivertsen kunne forøvrig fortelle at Sverige (lokalt ved 11 institusjoner), Finland, Danmark og Belgia har tatt i bruk indikatoren. Og han minnet om at publiseringsandelen av budsjettet for hele UH-sektoren er på 1,6%, dvs. 550 mill. kroner.

På konferansen ble det henvist til den ferske stortingsmeldingen om HUMANIORA som omtaler «The San Francisco Declaration on Research Assessment (DORA)» som en mulig tilnærming for måling av kvalitet ved den enkelte institusjon. Deklarasjonen inneholder et sett av anbefalinger om god praksis for kvalitetsvurderinger i forskning, med en gjennomgående oppfordring om at ikke tidsskriftenes innflytelsesfaktor (impact factor, IF) legges til grunn for prosjektfinansiering, ansettelser eller opprykk, men vurderinger av de enkelte forskningsarbeidenes faktiske kvalitet. Anbefalingene er rettet til henholdsvis forskningsfinansiører, institusjoner, forlag, organisasjoner som jobber med indikatorer, og til forskerne.

Representanten fra Utdanningsforbundet bidro med følgende selvopplevde anekdote om kvalitet: Han var trener for et volleyballag som hevdet seg bra i Norge, men som kom til kort da de møtte et finsk lag – de lå under 0-7 etter 7 minutter. Treneren tok timeout og oppfordret i sterke ordelag til at spillerne måtte «hoppe høyere, bevege seg raskere, og slå hardere». «Ja», svarte spillerne, «men hvordan skal vi greie det?» «Jeg aner ikke», svarte treneren.