Tilbake til de evnerike barna. På Avdeling for LU får studentene forskningsbasert undervisning i denne tematikken, senest på et halvdagsseminar på onsdag i forrige uke. En far og hans evnerike sønn, Johannes (14), var hentet inn for å fortelle sin historie om utfordringene i møtet med skolen. Vi fikk høre om Johannes fra han begynte på skolen, gjennom tre skolevegringer, før skolen gis opp, og til han endelig fant noe som i dag fungerer for ham. En kuriositet i denne fortellingen var at far levde seg så godt inn i sønnens liv at at han f.eks. snakket om at «når VI skal ta eksamen». I dag får sønnen undervisning på privatskolen Sonans.
I skoleverket finnes mange ulike begreper for å definere elever som er mer faglig avanserte enn andre elever. Eksempler er evnerike elever, talentfulle elever, sterke elever, svært intelligente elever, høyt presterende elever og elever med akademisk talent. En vanlig betegnelse for denne gruppen er elever med stort læringspotensial. Legg merke til at elever med et stort læringspotensial ikke er det samme som skoleflinke elever. Elevene med stort læringspotensial kan være svært emosjonelle, noe som kan gjøre dem sosialt sårbare. Disse elevene kan også være skoleflinke, men det er mange av dem som underpresterer, mister motivasjonen og til og med dropper ut av skolen på tross av sitt høye potensial.
Det er ingen enkle løsninger på å ivareta slike elever, men det er viktig med åpenhet om å være annerledes. Det er altså nødvendig å snakke både om og med disse barna. Det mest alvorlige er at elever med stort læringspotensial er overrepresentert på selvmordsstatistikkene. Iflg. Branca Lie, en av bidragsyterne på det nevnte seminaret og et fyrverkeri av en foreleser fra Italia, er 1 av 3 amerikanske ungdommer som tar sitt eget liv i denne kategorien.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere