Tilstanden til UH-sektoren – kvalitet og porno

Hovedtallene i tilstandsrapporten er at i de siste ti årene har det i UH-sektoren blitt 51 000 flere studenter, 6 700 flere ansatte og nesten 12 000 flere uteksaminerte kandidater i året.  Det er likevel rom for forbedring på flere områder. En av de største utfordringene for sektoren er dårlig studiegjennomføring og høyt frafall blant studentene. Rapporten viser at bare ca. 40 prosent av studentene på bachelornivå gjennomfører på normert tid (3 år). For masterutdanningene er tilsvarende tall 43 prosent. PDF-versjon av rapporten finner du HER.

Isaksen omtalte også den kommende storstingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning (høringsfrist 1. juni). Flere i salen kommenterte kvalitetsbegrepet – «det er komplisert å måle kvalitet». Ministerens humoristiske replikk på spørsmålet «hva er kvalitet?» var å sitere Potter Stewart (am. høyesterettsdommer) som i 1964 ble kjent for uttrykket «I know it when I see it», da han skulle sette grensen for hva som skal defineres som pornografi/obskøniteter. Det er rimelig å anta at bedre kvalitet ved institusjonene vil gi bedre gjennomføring. KD ønsker at institusjonene skal bruke tilstandsrapporten til å heve kvaliteten.

For at lanseringen ikke bare skulle handle om tall var det faglige foredrag på konferansen, én sesjon om helse- og omsorgsforskning og én sesjon der en stilte spørsmålet «Er det typisk norsk å være middelmådig?»

I «helsesesjonen» diskuterte man bl.a. «unyttig helseforskning». Gro Jamtvedt, dekan ved fakultetet for helsefag, HiOA, refererte til en artikkel i Lancet i 2009 (I. Chalmers og P. Glasziou), der påstanden var at 85% av helseforskningen er «waste». En viktig årsak til dette er at mange forskere ikke bruker tilgjengelige forskningsresultater i forskningen sin. Mange forskningstimer kunne vært spart dersom aggregrerte metastudier i større grad ble brukt som utgangspunkt i ny forskning. Et eksempel var forskning på krybbedød, der det tok unødvendig lang tid å finne ut at det var økt dødsrisiko dersom barnet sover på magen.

På spørsmålet om norsk forskning er middelmådig, svarte Shahzad Rana (styremedlem ved HiOA) et tydelig JA. For å bli bli god/best må man sikte høyt, og ledelsen må ville det. Altfor mange gjør ikke det.

Berit Kjeldstad, prorektor ved NTNU, slo et slag for at det må bli mye mer prestisjefylt å bli gode undervisere. Dette krever god utdanningsledelse på alle nivåer i organisasjonen. «Toppundervisning» er en helhetlig satsning som skal bidra til at NTNU når sitt mål om å levere en utdanning preget av kvalitet på høyt internasjonalt nivå. Satsingen består av en portefølje av utviklingstiltak som sammen skal styrke undervisningskompetansen gjennom å utvikle innovative undervisnings-, lærings- og vurderingsformer. Tiltakene skal lede til økt læringsutbytte hos studentene.

Bjørn Haugstad (KD) omtalte den kommende storstingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Han ønsket å finne svar på spørsmålene «hvorfor noe ikke går bra, evt. går bra?» og «hvordan kan vi lære av hverandre?». UiB er best i klassen når det gjelder gjennomføring av doktorgrader. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, antydet at UiBs gode resultater skyldes tre ting, gode veiledere, gode fagmiljøer, og sterke kandidater.

Noen av innlederne: Gunna Bovim (NTNU), Gro Jamtvedt (HiOA), Berit Kjeldstad (NTNU), Shahzad Rana (HiOA), Torbjørn Røe Isaksen (KD), Bjørn Haugstad (KD), Anne Grethe Erlandsen (HoD og tidligere styremedlem ved HiØ), Dag Rune Olsen (UiB).