Hva skjer'a?

Tilbake til fremtiden II

For å vise hvor vanskelig det er å spå om framtida brukte Torbjørn Røe Isaksen filmen «Tilbake til fremtiden II» fra 1989 som eksempel. Da reiste Marty McFly til framtida, nærmere bestemt til 21. oktober 2015. I filmen forestiller man seg hva man i 1989 tror vil være teknologisk mulig i 2015. Mange gjetninger er bra, slik som selvkjørende biler og flyvende rullebrett (litt tidlig ennå), og klesplagg som vasket selg selv. Men da Marty skulle telefonere i filmen måtte han prøve å finne en TELEFONKIOSK! Man så altså ikke for seg inntoget til MOBILTELEFONEN, den dingsen som mer enn noe annet har påvirket livene våre de siste årene. Forøvrig snakket Isaksen selvsagt varmt om de positive konsekvensen av fusjoner i UH-sektoren, slik som at større institusjoner har potensial for å avle sterkere fagmiljøer.

Forøvrig på Næringslivsdagen 2016 (19. oktober) fikk vi høre om Crispr – en metode for å endre genmateriale. Crispr ble av magasinet Science i 2013 kåret til det årets nest viktigste vitenskapsnyhet. Crispr er siden da videreutviklet og man er nå i stand til å «redigere liv». Dette åpner for mange kontroversielle muligheter. Og noen muligheter som sikkert ikke er så kontroversielle, f.eks. at man kan endre på genfeil som gjør at man blir blind?

Det viktigste temaet på konferansen var integrering av flyktninger i Norge (temaet for dagen var Uten grenser), herunder hvilke tiltak man skal iverksette for å få til raskere integrering. Et interessant poeng er at bedrifter som har høyt utdannende mennesker fra flere kulturer er mer innovative enn andre bedrifter. En som har følt integreringsproblemer på kroppen selv, flyktningen Sylo Taraku fra tidl. Jugoslavia, foreslår følgende tiltak for bedre integrering:

Unngå passivisering på mottak.
Kompetansekartlegging, smarte og differensierte kvalifiseringstiltak.
Styrke sosial kapital. Tilrettelegge for deltakelse på fellesarenaer. unngå boligsegregering.
Skape arbeidsplasser for lavkvalifiserte
Skape bedre incentiver for både arbeidsgivere og flyktninger gjennom justeringer i lønnspolitikkem og velferdsordningene.
Omfattende skolering og kompetanseløft av flyktningene.

Norges eneste «spillprofessor» Alf Inge Wang fra NTNU snakket om hvordan dataspill skal kunne erstatte skolebøker for flyktninger. Dette er et NTNU-initiativ i samarbeid med Norad og mange andre, der en skal utvikle en app som kan lære syriske barn å lese og forbedre deres psykososiale liv.

Jeg vil til slutt nevne innlegget fra Alexa Clay som snakket om det å lære av hackere, gangstere og pirater. Det er ikke uvanlig at man i disse gruppene finner svært innovative mennesker som utnytter teknologien «maksimalt», gjerne på ulovlig vis. Det er nok å nevne Pirate Bay og Napster som bidro til at de fleste nå betaler for strømming av musikk.