Iflg. utredningsrapporten er det to ulike siteringsindikatorer som egner seg: 1. gjennomsnittlig siteringshyppighet sammenlignet med verdensgjennomsnittet, og 2. andel artikler blant verdens ti prosent mest siterte artikler. Den første er mest robust og minst påvirkelig, den andre er lettere å forstå og gir mer fokus på å publisere forskning av potensielt stor betydning. I rapporten anbefales at de brukes i kombinasjon hvis man vil ta begge hensyn. Begge kan gi en målt relativ siteringshyppighet på institusjonsnivå som vil variere omkring 1,0 (verdensgjennomsnittet).
Ut fra bibliometrifaglige hensyn mener utvalget at bør man gjøre følgende for å redusere eller nullstille siteringsindikatorens modifiserende virkning på publiseringspoengene i tilfeller hvor den vil mangle validitet eller robusthet:
- Både ved beregningen av institusjonsfaktor og siteringsindikator holder man utenfor de humanistiske fagene samt rettsvitenskap, pedagogikk og utdanning, medier og kommunikasjon, kjønnsforskning og sosialantropologi.
- For å unngå tilfeldige eller påvirkelige utslag på siteringsindikatoren unngår man å anvende siteringsindikatoren på publiseringspoengene hos institusjoner med færre enn 150 publikasjoner i beregningsgrunnlaget for siteringer.
Statssekretær Bjørn Haugstad mer enn antydet 1.9 at rapporten vil «få konsekvenser» for den nasjonale nivå-publiseringsmodellen.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere