- IKKE tenke alvorlighet langs en moralsk glideskala med klart uredelige handlinger på den ene siden og litt uredelige handlinger på den andre siden.
- Tenke alvorlighet knyttet til utvetydige klanderverdige forhold på den ene siden og diskutable forhold på den andre.
Forskningsetikkloven definerer vitenskapelig uredelighet som «forfalskning, fabrikkering, plagiering (FFP) og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.»
Et annet begrep innenfor forskingsetikken er «kritikkverdige handlinger eller sjusk». På engelsk brukes gjerne betegnelsen QRP: Questionable Research Practice. Eksempler på dette kan være utilstrekkelig henvisningssystem og utelating av medforfattere.
Professor Anne-Hilde Nagels (UiB) holdt også et innlegg på det nevnte Forskningsetisk forum. Hennes forslag til å fremme vitenskapelig redelighet på institusjonene er:
– Mer undervisning og mer trening
– Klare rutiner og formalisert saksgang ved mistanke
Det har vært flere «juksesaker» i Norge, men den mest spektakulære er vel Sudbø-saken som slo ned som en bombe i norske forskningsmiljøer i 2006. Jukset ble ikke oppdaget av medforfattere eller av fagfeller som vurderte artikkelen hans (The Lancet). Neida, Sudbø ble avslørt fordi noen oppdaget at han refererte til data han umulig kunne ha hatt tilgang til (fra Kreftregisteret). Les mer HER.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere