Hva skjer'a?

Interessekonflikter i forskning – iskanten – innvandring – havbruk

I et tidligere blogg-innlegg om interessekonflikter ble det trukket fram at svært mye forskning gjøres på områder med slike konflikter, f.eks. innenfor klima og miljø, fiskeoppdrett, oljeutvinning, jordvern, dyrevern, politikk, innvandring, stråling, atomkraft, og mange fler. Her kommer et par eksempler på interessekonflikter når det gjelder tolkning av forskningsresulater og ett på politisk styring av forskning.

Mange husker sikkert diskusjonen om iskanten i Barentshavet. Iskanten er forstått som grensen for områder der det er mer enn 30 prosent sannsynlighet for sjøis i april måned. Daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft satte i 2015 ny strek for havisen, da hun hevdet at iskanten gikk nord for samtlige områder som var åpnet for olje- og gassvirksomhet. Ikke alle var enige i det.

Et annet eksempel på at politikere misbruker (feiltolker) forskningsresultater var i februar da Statistisk Sentralbyrå måtte korrigere Sylvi Listhaug etter at hun hadde hevdet at dobbelt så mange asylsøkere kunne komme til Norge som følge av familiegjenforening. Listhaug ville aldri forklare hvorfor hun hadde brukt dette tallet. Forskerne mente hun brukte forskningen feilaktig for å forvare innstramninger i asylpolitikken.

Det er kontroversielt når politikere prøver å påvirke forskningsresultater, slik som Per Sandberg gjorde da han la politiske føringer for forskningen ved Havforskningsintstituttet. Mange vil si at Per Sandbergs lojalitetskrav til havforskerne ikke er forenlig med uavhengig forskning.

Et viktig spørsmål i forskning med interessekonflikter er hvordan vi kan stole på resultatene hvis (når) forskerne har personlige oppfatninger og holdninger innenfor det området det forskes på? Det som i alle tilfeller er viktig er at forskerne er åpne om sin «bias». I tillegg er det nødvendig at forskning med interessekonflikter ikke utføres av enkeltforskere, men av forskningsgrupper der alle deltakerne må være åpne om sine ståsted.