Det korte svaret Nicolay gir på spørsmålet er at «samfunnet har krav på at studentene som uteksamineres har blitt undervist i den nyeste etterprøvbare kunnskapen som vi har».
«I Universitets- og høyskoleloven i §1-3 presiseres det at utdanningen skal være « basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap». Det fremste står det. Og hvordan sikrer man det? Jo, ved å forsikre seg om at hver enkelt fagansatt forsker på det emnet som man underviser i, og at man har fått tildelt et visst minimum av tid til å forske.»
Det er blitt mer og mer vanlig at å stille som kompetansekrav at den som ansettes i faste vitenskapelige stillinger i UH-sektoren har en doktorgrad. Dvs. at det er et krav at man har forsket på det man skal undervise i. Dessuten er det selvsagt forventet at man fortsetter med dette etter ansettelsen.
«I kongelig resolusjon av 19.februar 1907 §1 – §6, er minstekravet 50 prosent undervisningstid (5 forelesninger á 1 time pr uke) og 50 prosent forskningstid.» Ved HiØ er det som kjent ikke så mange som har en slik 50/50-fordeling, men så ble jo denne resolusjonen vedtatt en god stund før UH-loven inkluderte høgskolene.
Les hele artikkelen HER.
Nicolay var den forskeren som genererte flest nasjonale publiseringspoeng på HiØ i 2014 (5,9 poeng). Fra 1. juni skifter han beite – da skal han begynne i ny jobb ved Universitetet i Agder.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere