Helseteknologiske fremtidsvyer

• Sensorinnovasjon
• IOT – Internet of Things vil øke kraftig – Things vil i stor grad være sensorer – en sensor kan være skritt-teller, blodtrykksmåler, pulsmåler, etc.
• Nye små og billige sensorer vil muliggjøre nye kliniske scenarier og tilhørende tjenester.
• Armbånd/smartklokker/mobiltelefoner vil bli både plattform for sensorer og knutepunkt for helsedata.
• Vi er i slutten av App-æraen – neste app-generasjon vil være kommunikasjonsbasert, dvs. vi vil ikke tenke på den som en app.

• Kunnskap/intelligens
• Gjennombrudd innenfor maskinlæring – deep learning – automatisk læring basert på erfaring.
• Video- og lyddata gjøres om til billige og intelligente kunnskapskilder.
• Muligheter for å tjene penger på analyse av store datamengder.

• Tjenesteinnovasjon
• Du vil kjenne din egen risikoprofil og aktivt ta kontroll over din egen helse og livskvalitet
• Fra reparasjon til personalisert prediktivt vedlikehold – iverksette tiltak som gjør at en ikke blir skadet/syk.
• Sensorer analyserer kroppsdata og gir deg råd.
• Pasientene vil bli målet for en hel rekke nye og eksisterende tilbydere som vil hjelpe deg til «god helse» – individuelle treningsopplegg basert på analyse av helsetilstanden.
• En rekke nye tjenester vil fokusere på kliniske scenarier på nye måter.
• De som kan tilby tjenester som ivaretar sikkerhet og privatliv vil ha konkurransefortrinn.
• Måten du kommuniserer med sensordrevne skytjenester vil forandre seg fundamentalt (en skytjeneste er en tjeneste som tilbys over internett).

«Teknologigeniet» Bjørn Olstad har mastergrad i matematikk og doktorgrad i databehandling fra NTNU. Har vært professor ved NTNU på Institutt for informasjonsteknologi og datavitenskap. Olstad var 29 år da han ble utnevnt til professor i 1993, og var frem til da tidenes yngste  professor ved NTNU. Han har vært leder for IT-firmaet Fast og forskningsdirektør i selskapet Vingmed, som senere ble oppkjøpt av General Electrics.

Bjørn Olstad (bildet er fra seminarinvitasjonen)