Hva skjer'a?

EUs RETSSAKTER

Dette er tørt stoff, men kanskje synes noen det er greit å ha litt peiling på de forskjellige rettsaktene i EU og hvordan Norge må forholde seg til dem. En EU-rettsakt er rettslige bestemmelse vedtatt av EUs organer, fortalte Veronique Kolbjørnsen fra EUs delegasjon til Norge på et EU-seminar i Forskningsrådet 10. november. Nedenfor er eksempler på slike rettsakter.

Forordning
Gjelder automatisk som lov i alle EU-land. En forordning får ikke direkte virkning i Norge, men i henhold til EØS-avtalens skal den «gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden». De fleste forordninger gjennomføres i Norge i form av egne forskrifter (utdyping av loven), men av og til krever de lovendringer eller nye lover.

Direktiv
Beskriver mål som skal oppnås av medlemslandene og gjennomføres av nasjonale lover. Det er imidlertid opp til hver enkelt land å velge form og utforme innholdet i de nasjonale rettsakter som skal sørge for å målene blir nådd. I likhet med forordninger, gjennomføres de fleste direktiver i Norge gjennom forskrifter (utdyping av loven).

Beslutning
En beslutning bindende for dem den er rettet til, f.eks. ett eller flere land eller en enkelt bedrift. Enkelte EU-beslutninger krever gjennomføring i norsk rett etter innlemmelse i EØS-avtalen.

Anbefalinger
En anbefaling er en ikke-bindende rettsakt («soft law) som henstiller landene til etterleve rettsaktens innhold, uten at de juridisk er forpliktet til dette. Enkelte anbefalinger innlemmes i EØS-avtalen som rettsakter partene skal ta hensyn til.