Hva skjer'a?

Etiske nøtter i 2016

FoU-utvalget er opptatt av forskningsetikk – det er nedfelt i utvalgets mandat at det skal ajourholde høgskolens forskningsetiske retningslinjer og bidra til at de ansatte følger disse. Derfor kommer det fra tid til annen blogginnlegg med dette som tema, denne gangen inspirert av en artikkel på «De forskningsetiske komiteenes» hjemmeside, der en trekker fram de en mener er de fem viktigste etikknøttene i 2016.

1. Kunstig intelligens: vil kunne være til stor glede og nytte for mennesker og samfunn. Samtidig er det alltid risiko for misbruk og uakseptable konsekvenser.«Selvkjørende bil må velge mellom å kollidere med en annen bil eller kjøre på et menneske», «Krigsroboter kan utføre farlige oppdrag uten tap av liv – vil det kunne redusere terskelen for å gå til krig?».

2. Interessekonflikter: Forskningens uavhengighet og åpenhet vil kunne utfordres når forskningen styres av særinteresser. En fersk uttalelse fra NENT om et miljøovervåkingsprogram tar opp spørsmål knyttet til forholdet mellom industri, politikk og vitenskap. Bakgrunnen for saken er en henvendelse Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) fikk fra Raunes Fiskefarm AS. Her ba de NENT vurdere om Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har brutt med sine etiske retningslinjer i forbindelse med et oppdrag for AF Decom. Det handler om hvordan vitenskap blir bestilt, brukt og formidlet. Saken berører dessuten sentrale forskningsetiske prinsipper som uavhengighet og åpenhet, føre var-prinsippet og vitenskapelig usikkerhet.

3. Internett og ekstremisme: Forskning på ekstremisme og terrorisme aktualiserer balansen mellom forskningens samfunnsnytte og rettighetene til dem som er gjenstand for forskning. Når inntrer forskernes varslingsplikt?

4. «Sloppy science»: En artikkelserie i The Lancet fra 2014 konkluderte med at 85 prosent av all finansiering av biomedisinsk forskning er bortkastet. Enten fordi forskningen er upresis, dårlig utført, dårlig analysert, utilstrekkelig rapportert, avsporet av ulike typer skjevhet (bias) eller begrenset av byråkratiske krav. Kan den økte konkurransen om midler mellom et stadig stigende antall forskere, gjøre det mer fristende å ta snarveier?

5. Genforskning og persontilpasset medisin: Forsvarlig forskning og personvern knyttet til register- og biobankforskning er trolig den største utfordringen innenfor medisinsk forskning. Man kan finne ut ting om arvelige egenskaper/sykdommer til den man studerer. Dessuten kan man finne ut at en person er disponert for andre sykdommer enn dem man i utgangspunktet lette etter. Hvem skal ha rettigheter til informasjon om dine gener?