Flere nasjonale og internasjonale «kanoner» var invitert til konferansen få å besvare dette spørsmålet, med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen, og det tidligere nyhetsankeret fra TV2, Siri Lill Mannes, som møteleder. Fikk vi svar? Tja, vil jeg jeg si.
Det ble etterlyst langsiktige, tematiske og tverrfaglige satsinger for å få til dette, noe som gjorde at kunnskapsministeren elegant kunne henvise til Regjeringen langtidsplan for forskning, der en bl.a. finner overskriftene «hav», «klima, miljø og miljøvennlig energi», og «fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester». Disse utfordringene krever uansett tverrfaglig samarbeid på et helt annet nivå enn det vi ser i dag, mellom fagmiljøer og institusjoner, nasjonalt og internasjonalt.
Forskningsrådet er i ferd med å legge til rette for større og mer langsiktige programmer. Der programmene tidligere har hatt relativt smale utlysninger som kanskje bare har hatt en håndfull potensielle søkere, vil en nå sørge for at programmene har utlysninger hvert år i hele programmets bredde. Dette vil gi flere søknader, og høyere kvalitet på de som tildeles støtte. Forskningsrådet har dessuten bestemt seg for å bli en enda sterkere endringsagent. En endringsagent skal, a la James Bond, drepe den nummende fornøydheten med status quo, og i stedet teste ut nye metoder for å bli bedre.
Paneldebatt med John-Arne Røttingen (Folkehelseinstituttet), Mari Sundlie Tveit (NMBU), Berit Svendsen (Telenor), Siri Lill Mannes, Arvid Hallén (NFR), og Torbjørn Røe Isaksen:
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere