2016 - Side 6

Forskningsrådets konferanse om kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken gikk av stabelen 1.mars i Oslo. De store samfunnsutfordringene krever mobilisering og integrering av nye og ulike aktører og perspektiver i et komplekst samspill. På konferansen var det store spørsmålet om Norge klarer dette med dagens politikk, arbeidsmåter og verktøy, eller om det er behov for å utvikle kunnskapssystemet for å takle endrede oppgaver og utfordringer bedre.

FoU-utvalget er opptatt av forskningsetikk – det er nedfelt i utvalgets mandat at det skal ajourholde høgskolens forskningsetiske retningslinjer og bidra til at de ansatte følger disse. Derfor kommer det fra tid til annen blogginnlegg med dette som tema, denne gangen  inspirert av en artikkel på «De forskningsetiske komiteenes» hjemmeside, der en trekker fram de en mener er  de fem viktigste etikknøttene i 2016.

Overskriften er ett av spørsmålene Kunnskapsdepartementet (KD) ønsker svar på i forbindelse arbeidet med med den kommende humaniorameldingen.

Spørsmålet i overskriften stilles av vår egen (HS) professor Nicolay Gausel i en artikkel på nettstedet til Khrono. Teksten i kursiv i det følgende er utdrag/sitater av/i artikkelen i Khrono. Artikkelen ble også publisert på HiØs egne nettsider 24.  februar.

Arbeidet med FoU-organisering er nå mer eller mindre avsluttet. Vi har fått på plass en gjennomgående struktur med lokale FoU-utvalg, FoU-ledere, forskergrupper, retningslinjer for tildeling av midler etc. Det neste stadium i FoU-utvalgets arbeid med å fremme forskning ved HiØ må være å finne frem til strategier og virkemidler som kan fremme en forskningskultur.

På hjemmesidene til Oslofjordfondet fremgår det at det vil bli muligheter for FoU-miljøene i fonsdsregionen (Østfold, Telemark, Vestfold, Buskerud) å søke om såkalt kvalifiseringsstøtte, dvs. relativt små prosjekter (200 tusen) som skal kvalifisere søker til å søke om nasjonale eller internasjonale forskningsmidler, fra Regionale forskningsfond, Norges forskningsråd, eller et av EU-programmene.

Ingen andre i UH-sektoren setter av tilnærmelsesvis så stor andel av budsjettet til kreditering av vitenskapelig publisering og formidling som HiØ. De siste årene har det ligget rundt 25 mill. kroner i denne potten. Et mye brukt navn på hvordan disse midlene fordeles er RBO – Resultatbaserte omfordeling. Dette må ikke forveksles med den nasjonale RBO-modellen som kun gir uttelling for nivå 1- og 2-publisering og som har en helt annen poengskala enn vår interne modell. Den nasjonale modellen vil bli beskrevet i et blogginnlegg senere.

For å styrke forskningens bidrag til fornyelse inviterer NFR-programmet FINNUT enheter og virksomheter i utdanningssektoren til å søke om midler til innovasjonsprosjekter.

På møtet i FoU-utvalget 18. februar vil vi ta opp følgende saker:

Fylkestingene i Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold har vedtatt nytt bestillingsbrev til styret for Oslofjordfondet for perioden 2016-19. Bestillingsbrevet skal danne hovedretning for de årlige prioriteringene av fondet, og slår fast at Oslofjordfondet skal være en sentral driver for innovasjon ved å mobilisere til og finansiere forskingsprosjekter av høy kvalitet innenfor regionens prioriterte innsatsområder. Disse er:

Kunstnerisk utviklingsarbeid er stemoderlig behandlet i det nasjonale publikasjonsregimet. Det finnes nesten ingen nivå 1- og nivå 2 publiseringskanaler som kan gi kunstuttrykk «kvalitetsverdi».  Det ser heller ikke ut til at det skal bli skikk på dette i overskuelig framtid.

CRISTin har nå en prosjektmodul der man kan registrere forskningsprosjekter, slik at man kan synliggjøre kompetanse og forskningsaktivitet internt og eksternt (krever Feide-innlogging). Både internt (f.eks. FoU-tid-prosjekter) og eksternt finansierte prosjekter kan registreres. Følgende informasjon må fylles ut:

Høgskolestyret vedtok i 2014 etablering av følgende institusjonelle satsingsområder:

Forskningsrådet (NFR) har økt sitt budsjett for prosjektetableringsstøtte (PES)  i 2016. Støtteordningen heter nå PES2020 og er ett av flere virkemidler i NFR som skal bidra til å styrke norsk deltakelse i H2020. PES2020 skal dekke (delvis) kostnader forbundet med utforming av prosjektforslag. PES2020 skal videre bidra til generell kompetanseheving om deltakelse i H2020 blant norske søkere, og til: • at kvaliteten på innsendte søknader blir bedre • at antall søknader med norsk deltakelse går opp • at nye søkere mobiliseres til å delta i EU-prosjekter

I et blogginnlegg 22. januar ble Bjørn Olstads (Microsoft) helseteknologiske framtidsvyer  presentert. Hans innlegg var introduksjon til en rekke spennende miniforedrag 21. januar ved UiO, der det ble vist eksempler på nye og kommende helseteknologiske hjelpemidler. Klikker du HER får du fram et pdf-dokument som gir et lite innblikk i følgende eksempler:

Dette var tittelen på «inspirasjonsforedraget» som Audun Farbrot holdt for «Utvalget for formidling og samfunnskontakt» – FoS-utvalget – på Litteraturhuset i Fredrikstad 27. januar. Farebrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. I dette blogg-innlegget har jeg stort sett trukket fram elementer i Farebrots presentasjon.

6. januar ble det utlyst inntil 100 mill. kr til ny forskning som skal forstå og forklare kulturelle forutsetninger for samfunnsutviklingen gjennom å belyse sentrale samfunnsutfordringer på følgende områder:

I høst har det vært mye diskusjon om plagiat på ulike områder, som journalistikk, litteratur, opphavsrett og, ikke minst, forskning og forskningsetikk. I disse debattene blir «plagiat» ofte brukt som et generelt begrep med identisk innhold uavhengig av samfunns- eller rettsområde. Plagiatbegrepet i forskningsetikken har imidlertid sin egen begrunnelse og må ikke likestilles med «plagiat» innenfor andre områder.

Bjørn Olstad – Corporate Vice President in Microsoft – delte sine (kortsiktige?) teknologiske spådommer med en lydhør forsamling på seminaret «Cutting Edge Business Insight»  i Forskningsparken/UiO torsdag 21. januar. Her er noen stikkord fra presentasjonen:

I et tidligere blogg-innlegg ble det orientert om at Forskningsrådet er i gang med å gjennomføre en evaluering av hele det humanistiske fagområdet. Humanistisk forskning spiller en viktig rolle i samfunnslivet utenfor akademia på mange områder. Derfor vil Forskningsrådet prøve ut nye metoder for å dokumentere og vurdere samfunnsbidrag og nytteverdien fra den humanistiske forskningen ved hjelp av denne evalueringen.