2016

FoU-utvalget har foreslått for høgskolestyret at det også i 2017 skal bli anledning til å søke om publiseringsstipend. 15. desember vil høgskolestyret trolig godkjenne dette. Det vil evt. bli midler til 10 stipend á 50 tusen kroner, hvorav 2 er forbeholdt kvinner. Utlysningen vil skje avdelingsvis og et på forhånd bestemt antall søknader kan sendes fra avdelingene til FoU-utvalget for behandling (trolig 16. februar).

Rektor har lansert Forskningsløftet ved HiØ, og har som et ledd i denne lanseringen bedt ei arbeidsgruppe om å utrede mulighetene for å opprette doktorgradsutdanning (ph.d.) ved HiØ. I dette utdraget fra arbeidsgruppas rapport som ble sendt til rektor 1.12, argumenteres det for hvorfor HiØ bør etablere ph.d.-program:

Horisont 2020 er det åttende rammeprogrammet for forskning i EU. Planleggingen av det neste programmet, foreløpig kalt FP9, er allerede startet. FP9 vil starte i 2021, men allerede tidlig i 2018 vil EU-kommisjonen legge fram et forslag til programmet. BREXIT vil neppe ha betydning for budsjettrammen, siden vi må regne med at Storbritania fortsatt ønsker å delta EU-forskningen og dermed bidra på samme måte som i H2020.

Merk deg allerede nå perioden 20. september – 1. oktober neste år – da arrangeres Forskningsdagene 2017.

For et par uker siden arrangerte Forskningsrådet en nasjonal avslutningskonferanse for VRI – Virkemiddel for Regional Innovasjon. VRI har eksistert i 10 år, med VRI 1, 2 og 3. Innleggene på konferansen ga både tilbakeblikk på VRI og signaler om Livet etter VRI.

Publiseringsutvalget skal gi biblioteksjef råd i forbindelse med den årlige NVI-rapportering (nivå 1 og 2) i de tilfeller hvor biblioteket er i tvil og/eller det er uenighet med fagmiljøet. Biblioteksjef forbereder og sender saker til Publiseringsutvalget. Ansatte kan også sende inn saker. Biblioteksjef har møte- og talerett.

På de ansattes julebord 25. november fikk professor Anna-Lena Kjøniksen ved Avdeling for ingeniørfag tildelt 2016-prisen for fremragende forskning ved HiØ.

Det heter selvsagt arktiske universitet, men av forskjellige årsaker har Universitetet i Tromsø (UiT) fått kallenavnet i tittelen på dette innlegget. UiT var i alle fall vertskap for den ellevte MUNIN-konferansen om åpen publisering/Open Access (OA). Dette har tradisjonelt vært en happening for de frelste OA-tilhengerne, men denne gangen var det faktisk en del kritiske røster som slapp til. Statssekretær Bjørn Haugstad, som ikke er en av kritikerne, åpnet årets konferanse. Det var forøvrig første gang i MUNINs 11-årige historie at en politiker åpnet konferansen. Haugstad har i det siste året deltatt på utallige arenaer for å promotere det viktige budskapet om Open Access, men kom ikke med noe ny informasjon denne gangen.

Dette er tørt stoff, men kanskje synes noen det er greit å ha litt peiling på de forskjellige rettsaktene i EU og hvordan Norge må forholde seg til dem. En EU-rettsakt er rettslige bestemmelse vedtatt av EUs organer, fortalte Veronique Kolbjørnsen fra EUs delegasjon til Norge på et EU-seminar i Forskningsrådet 10. november. Nedenfor er eksempler på slike rettsakter.

Forskerforbundet hadde leid inn en operasanger (Frank ?) til å løfte stemningen på det årlige Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 15. november på Bristol i Oslo. Han fikk salen med på allsang og kunne fortelle om et (unyttig?) forskningsprosjekt som skulle finne ut hvilken musikk edderkopper liker best. Resultatene viste at edderkopper spinner nettet sitt nærmere høyttaleren når det spilles heavy metal-musikk enn når det spilles Bach-musikk – altså liker edderkopper heavy metal bedre enn Bach!

En av de viktigste elementene i en EU-søknad er å ha gode partnere, noe det ikke alltid er like enkelt å få på plass. Man bruker gjerne eget eller kollegers nettverk til denne jobben, eller partnersøk på EUs nettsider. Et alternativ kan være DENNE godt bevarte hemmeligheten, en nettside der du i tillegg til å finne informasjon om hvilke prosjekter som har fått tildelt midler, størrelsen på prosjektene, også kan finne hvilke partnere som deltar eller har deltatt i prosjektene. Det siste kan være nyttig, spesielt i oppstarten på egen søknadsprosess.

Hvorfor skriver kloke folk så krøkkete? var tittel på et innlegg fra Harald Eia på et EU-seminar i forrige uke. I kjent stil sørget Eia for å ha forsamlingen i sin hule hånd helt fra starten. Her er noen av hans skrivetips:

Som kjent er det satt av sentrale midler til åpen publisering (Open Access), der man kan søke støtte til forfatterbetaling (APC – Article Processing Charges) for vitenskapelige artikler i Open Access-tidsskrifter (Open Access Gold). Siden halvparten av støtten kommer fra Forskningsrådet (NFR) er vi nødt til å forholde oss til reglene som NFR har definert. Det betyr at det kun er aktuelt å støtte tidsskriftpublisering.

Hittil har fagfellevurderinger stort sett blitt gitt anonymt, gjerne ved dobbelblind vurdering. Da kjenner verken den som vurderer eller forfatteren hverandres navn. Åpen fagfellevurdering blir gradvis vanligere. Det kan innebære ulike grader av åpenhet, fra at navn på den som fagfellevurderer er kjent for forfatterne, til at både navn og selve fagfellevurderingen er åpent tilgjengelig på nett.

Redelighetsutvalgene ved universitetet og høgskolen i Bergen tok tidligere i år initiativet til en studie av tilstanden for forskningsetikken i norsk akademia: Nasjonal undersøkelse – integritet i vitenskapen ‐ en studie av uredelig og diskutabel forskningspraksis.

Pga. omorganiseringen av det forskningsadministrative støtteapparatet har FoU-utvalget foreslått en justering av rutinen for søknader om eksterne FoU-midler. Dette gjelder søknader der høgskoledirektøren føres opp som prosjektansvarlig og dermed aksepterer at høgskolen stiller seg bak søknaden:

Det er etablert et nytt nettsted for Den norske publiseringsindikatoren.

Elitegruppa på IR tar sikte på å sende en EU-søknad til programmet Nye og fremvoksende teknologier («Future and emerging technologies» – FET). Dette H2020-programmet finansierer forskning på «det ukjente». Visjonær tenkning skal åpne veien for grensesprengende nye teknologier og bruken av dem.

Den 20. oktober arrangerte Cristin et seminar for de som er involvert i NVI-rapporteringen ved instititusjonene (rapportering av nivå-publisering). NVI=Norsk vitenskapsindeks. Nedenfor er en orientering om noen justeringer/presiseringer i for rapporteringen som vi være gjeldende fra 2016.

I statsbudsjettet for 2017 er budsjettrammene satt slik at den samlede uttellingen for publiseringspoeng og inntekter fra EU, Forskningsrådet (NFR) og regionale forskningsfond (RFF) blir på samme nivå som uttellingen ville ha vært dersom dagens system for disse tre indikatorene hadde blitt ført videre. Nedenfor er en oversikt over satsene og de lukkede rammene for indikatorene. For eksempel: For hvert publiseringspoeng (i 2015) får institusjonen en uttelling på 25 550 kroner i 2017. For hver EU-krone institusjonen mottar, får man 1,374 kroner i resultatbasert uttelling, og vesentlig mindre fra NFR og RFF.