Hva skjer'a?

Tre av fire forskere jukser….

….skal vi tro Stanford-forskeren Daniele Faniellis undersøkelse fra 2012. «Publiseringspress og en tendens til å la seg friste, er blant faktorene som fører til at forskere tar snarveier», sier den nederlandske professoren Lex Bouter, professor i metode og integritet ved Vrije Universiteit i Amsterdam, til forskning.no.

På fagspråket kalles gjerne forskningsfusk for «vitenskapelig uredelighet» mens ulike grader av sjusk og slurv kalles «tvilsom forskningspraksis». Dette omfatter alle typer praksis i gråsonen mellom på den ene siden god, ansvarlig forskning og på den andre siden uredelighet eller fusk. – Det er i den store gråsonen problemet ligger, hevder Bouter. Les mer HER.

De mest alvorlige tilfellene av brudd på etiske normer er å karakterisere som vitenskapelig uredelighet, dvs. forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis. Eksempler på andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis (foruten forfalskning, fabrikkering og plagiering) kan være (hentet fra KDs høringsnotat om endringer i forskningsetikkloven):

Tilbakeholdelse, villedning om, eller selektiv/skjult kassering av uønskede resultater.
Ensidig eller forvridd tolkning av egne resultater og konklusjoner.
Villedende bruk av statistiske metoder.
Villedning eller fortielse om egen vitenskapelig innsats og/eller vitenskapelige resultater og om hvor mye den enkelte har bidratt. Urettmessig angivelse av forfatterrolle m.m.
Tilbakeholdelse av vesentlige detaljer i metodikk.
Uriktige opplysninger om vitenskapelige kvalifikasjoner i søknader m.m.
Destruering av forskningsmateriale for å hindre undersøkelser av uredelighet i forskning.
Tilbakeholdelse av vesentlig kritikk.

Senere i høst vil det på denne bloggen bli orientert om hvilke forskningsetiske retningslinjer og rutiner vi har ved HiØ.