Hva skjer'a?

Klagerett på påstand om vitenskapelig uredelighet?

I forbindelse med revisjon av forskningsetikkloven er spørmålet om klagerett problematisert. Sunn fornuft tilsier at den som er «dømt» av et institusjonelt utvalg for vitenskapelig uredelighet bør ha en klagerett, gjerne til et nasjonalt utvalg.

Men hvordan en skal håndtere f.eks. at en kollega beskylder en annen for vitenskapelig uredelighet i form av plagiering, men så blir den beskyldte frikjent av det institusjonelle utvalget. Skal den som mener seg plagiert ha en klagerett da? På den ene side virker det rimelig at den som mener seg plagiert skal ha klagerett, men på det andre side vil dette føre til at alle, eller i hvert fall at svært mange saker, må behandles av et det nasjonale klageorganet.

Det blir spennende å se om den nye loven gir svar på dette dilemmaet.