1. Excellence
- Objectives - hva skal du oppnå i prosjektet?
Husk at formålet for prosjektet bør være tydelig og relevant til utlysningen. Les derfor de strategiske dokumentene som ofte er inkludert i utlysningsteksten. Forklar i teksten hvordan alle formålene blir oppnådd.
- Ambition
Det er veldig viktig del av søknaden, spesielt for evaluatørene - ikke undervurder den! Her skal du beskrive hvordan prosjektet ditt skal gå utover state-of-the-art. Beskriv innovasjonspotensialet: ny tilnærming, nytt produkt, ny tjeneste, teknologi, ny forretningsmodell, markedsmuligheter osv.
- Metodology - det er det stedet hvor du forteller din prosjektshistorie. Organiser denne seksjonen med logisk struktur. Det hjelper også med tabeller og grafiker.
- Gender dimension - beskriv kjønnsperspektiver i prosjektet. Hvis du er usikker om det er relevant for prosjektet ditt kontakt Magdalena Edvardsen fra forskningsadministrasjonen.
- Open Research - kontakt gjerne Kristian Sandbekk Norsted fra biblioteket for å få støtte i å beskrive alle elementer av åpen forskning.
- Forskningsetikk - Marit Hilsen
- Personvern i forskning - Anne Marthe Fosdahl Wium
2. Impact/nytte
Det skal være klart for forskere ved HiØ hvilken påvirkning forskningen deres har på samfunnet. For å oppnå dette er det viktig at formålet gjennomsyrer hele prosjektet, fra begynnelse til slutt. Forskeren har selv ansvar for å kjenne impacten av egen forskning, og dette tydeliggjøres ved at en formulering rundt dette utarbeides allerede når hensikten med prosjektet beskrives. Hvordan forventede resultater av prosjektet vil bidra til en langsiktig og overordnet samfunnspåvirkning må være klart for forskeren selv for å muliggjøre en troverdighet rundt dette.
Impact deles typisk inn i vitenskapelig impact (påvirkning i forskningsfeltet), sosial impact (påvirkning på samfunnet som helhet) og innovativ impact (potensiale for komersiell utnyttelse). Dette må forskeren ha et bevisst forhold til. Videre er det viktig at forskeren ser dette i lys av aktuelle (sitt) fagområde. Graden av relevans opp mot forskjellige Key Performance Indicators (KPIs) må forskeren selv vise evne til å vurdere.
3. Implementation/organisering
Implementering, eller evnen til å omsette forskning til praksis, har vokst frem som et viktig begrep innenfor kvalitetsvurdering av forskning. Dette skyldes bl.a. en øket bevissthet rundt det gapet man gjerne ser mellom forskning og praksis. Den kompleksiteten man møter når visjoner, ideer og forskning skal omsettes til den virkelige verden er det derfor viktig at forskeren er bevisst på. Det er vanlig at forskeren har en klar formening om hva som skal innføres for å oppnå en endring, nemlig intervensjonen, men forskeren må huske på også å gjøre rede for hvordan denne endringen skal gjennomføres - og det er det vi her mener med implementering. En slik endring kan variere fra en ide, organisering, nyvinning innen teknologi, informasjonssystemer, mm.