Introduksjon til forskningsdata

Ulike typer forskningsdata

• Beregningsdata er data fra modeller, simuleringer og andre beregninger. Det kan være snakk inndata eller utdata, samt algoritmer. Arkivering av slike data avhenger av hvor kostbart og vanskelig det vil være å gjennomføre beregningene på nytt.
• Eksperimentelle data er data fra kontrollerte forskningsforsøk. Det er særlig behov for å bevare data fra slike forsøk hvis det er vanskelig og tidskrevende å gjenskape eksperimentet.
• Kildedata er data som allerede finnes, uavhengig av forskningen som skal gjennomføres. Det kan være snakk om dokumenter, opptak, registre eller andre kilder som blir til forskningsdata når en forsker anvender seg av denne informasjonen. Ofte vil det være tilstrekkelig å dokumentere hvor slike data allerede er lagret, men i enkelte tilfeller kan det være fornuftig å lagre en kopi av datasettet man har benyttet seg av.
• Observasjonsdata er opptak, bilder, målinger og skriftlige nedtegnelser som baserer seg på observasjoner som forskeren foretar seg i en gitt kontekst. Slike data samles inn maskinelt eller fysisk av forskeren. Det er ikke uvanlig at slike data dreier seg om samhandling og mellommenneskelige prosesser, og at forskeren selv er deltagende i sammenhengen som observeres i varierende grader (deltagende observasjon). Observasjonsdata kan vanskelig etterprøves og/eller reproduseres, og derfor er det ofte behov for å arkivere slike data stort (sjekk lagringsguiden).
• Metadata er data som definerer eller beskriver andre data. Det kan være nyttig å lære seg mer om metadata og metadatastandarder uavhengig av hva slags forskningsdata du arbeider med.
• Åpne data eller FAIR data er data som er gjort så gjenfinnbare, tilgjengelige, interoperable og gjenbrukbare som mulig, men så lukkede som nødvendig. På høgskolens hjemmesider om åpen forskning kan du lese mer om dette og hvordan man går frem for å gjøre sine data FAIR.

Systematisering og navngivning av filer og mapper

Med "aktive" eller "varme" data menes data som fremdeles er i bruk i forskningssammenheng. Til sammenlikning er dataene "kalde" når de eventuelt arkiveres. Det er viktig å tenke på hvordan man organiserer slike aktive data, slik at det blir lettere å finne fram blant alle mappene og filene og forstå hva de faktisk inneholder uten å måtte åpne hver enkelt fil. Her har vi samlet noen tips til hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte.